Synnøve Skarbø: Kjærlighet og tårer

Hvem: Synnøve Skarbø (49)

Hva: Programleder og podkastdronning

Hvorfor: Aktuell med realityserien «Jan Thomas søker drømmeprinsen» på TVNorge.

– Synnøve! Jeg har hørt alt av podkasten din med Vanessa Rudjord. Så jeg føler nesten jeg kjenner deg.

– Alle 140 episodene? Jøss. Så koselig. Ja, da gjør du egentlig det.

– Hvordan er det å dele så mye av eget liv, egentlig?

– Vel, det er noen ting jeg ikke forteller om i podkasten, men det er ikke mye som går under radaren. Så jeg har alltid litt noia etter vi har spilt inn en episode. «Hvorfor sa jeg det?» «Gjentok jeg meg selv nå?». Men det har stort sett vært veldig positivt å være åpen. Selv om jeg skammer meg over hvor selvopptatt det kan virke. «Dette spiste jeg til middag i dag» liksom. Som om alle bryr seg.

– Du – Jan Thomas virker som en drømmevenn. Hvordan var det å være på opptak med han i Sør-Afrika?

– Det var altså så kjekt. Han er helt fantastisk! Jeg har kjent han i nesten tjue år, siden han kom hjem fra Hollywood. Men å få han litt på tomannshånd var deilig! Han er jo en så opptatt fyr. Og en venn man bare vil ha mer av.

– Hvordan da?

– Han er så fascinerende. Kommer med gode råd, har mye spennende å fortelle om og overrasker meg stadig vekk. Det er slutt på tida der folk så på han som en fjasete kjendis-stylist. Så deilig at hele Norge endelig får se at det er så mye mer ved han enn det.

– Hva gleder du deg mest til å vise fram på TV-skjermen?

– Jeg er bare veldig fornøyd med det vi har fått til. Det er ingen skandaløs serie, den er utrolig fin og varm, med en helt utrolig cast. For noen nydelige menn!

– Hva var den største utfordringen?

– Å sende folk hjem. Det var skikkelig vanskelig. Jeg er konfliktsky som bare juling, så det var fælt. Jeg tror det er grining i hver eneste episode, så mye tårer tror jeg aldri jeg har sett før i en serie. Det blir tett og personlig når det handler om kjærlighet!

– Jeg følger deg på Instagram, og under innspillingen virket det som du «peaka» litt?

– Ja, herregud! Man blir jo sminka og frisert og har en haug av lånte kjoler, så da peiste jeg på med vellykka bilder.

– Så du trivdes på sett?

– Altså, jeg elsket å jobbe der! Jeg hadde egentlig gruet meg. Tenkte at fire uker uten datteren min kom til å bli grusomt. Men man kommer i en helt annen modus. Det er litt som å være på konfirmasjonsleir! At jeg fikk sitte på orkesterplass å se hva som skjedde inne i det huset, var helt klart fjorårets opptur. Så du har helt rett i at jeg «peaka»!

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser omtrent bare selvhjelpslitteratur, jeg. Men det var en gang jeg ble skikkelig vraka av en type, og jeg kunne ikke fatte hvorfor han ikke ville ha meg. Da leste jeg en brutalt ærlig bok som het «He`s just not that into you», der han forfatteren forklarte at når typen din gjør og sier sånn og sånn, ja, da er han rett og slett ikke keen nok. Da tenkte jeg: det kan jeg takle, faktisk. Den boka hjalp meg å komme over kjærlighetssorgen.

– Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde jo så mange! Men Annie, kanskje, fra musikalen. Jeg drømte om å spille henne. Jeg endte faktisk opp som brevvenninne med en som ble kåret til «Årets Annie» i Se og Hør. Jeg og vinneren skrev brev sammen i mange år.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

Det at jeg er så konfliktsky. Jeg brenner innvendig etter å si ifra, men jeg klarer det aldri. Så det er mye agg som aldri kommer ut.

– Hva gjør du når du skeier ut?

Da gir jeg faen i å gjøre noe nyttig. Jeg føler alltid at jeg må være produktiv. Da ser jeg en serie, i stede for å brette sokker.

– Er det noe du angrer på?

– Selv om jeg dveler mye, er det få ting jeg angrer skikkelig på. Men kanskje at jeg ikke fikk unge før. Jeg skulle ønske jeg kunne ha et lenger liv med datteren min. Kanskje til og med bli tippoldemor!

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kjærlighetsekspert Sissel Gran. Jeg kunne stått et døgn med henne og enda ikke vært tom for spørsmål.