Synger jula inn

Hvor lenge har dere holdt på med forberedelsene til årets jul?

- Det er sånn at når jeg har pustet ut i starten av januar, starter planlegging til neste jul, som bestilling av kirker til konsertene. Mye handler om jula for Sølvguttene, men vi er i aktivitet hele året. Aktiviteter som kanskje ikke synes så godt i media. Vi synger ofte med Kringkastingsorkestret og Filharmonien. Da er det de som liker klassisk musikk som hører på oss.

Hvor mange konserter har dere før jul?

- Da må jeg telle opp. Vi har mange opptredener før jul, og alle er ikke konserter med fullt kor. Totalt har vi 53 mindre og større opptredener.

Er du lei jul når siste strofe er sunget?

- Jeg er ikke lei, men sliten. Men når jula ringes inn er vi ferdig, og vi har ingen ting i romjula. Men rett over nyttår er det full fart igjen med nyttårskonserter.

Hvordan er det å holde styr på så mange gutter. Er det streng disiplin?

- Det er god orden, men ikke streng disiplin. De er delt inn i aldersblandede grupper. Mange arrangører lurer på hvordan dette vil gå, når 50 gutter strømmer ut av bussen. Men et klapp i hendene, og de stiller seg opp i sine grupper. I hele koret, er det cirka 160 gutter, og i jula er det 110-120 som bytter på å synge. Nå står vi på farten til Kongsberg, og da er det like mange med som det er plass til i bussen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg er en av dem som driver og leser dikt, og det er ikke så skrekkelig mange av oss ut ifra det jeg leser av salgsstatistikken. Jeg husker jeg leste dikt av Olaf Bull da jeg var 14-15 år. Det var sjelsettende dikt. «Haiene» av Jens Bjørneboe, var også skjellsettende, og det er første gang jeg er blitt kvalm av å lese en bok. Hans beskrivelse av slåsskamper var råe.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det er musikk og familien min. Jeg er veldig altetende, og som utøver spiller jeg jazz og driver med visesang. Selv spiller jeg mest kontrabass.

Hvordan er det å få med det instrumentet rundt?

- Ikke alltid like enkelt. En gang jeg satt på flyet, så jeg hvordan bakkemannskapene kastet instrumentene rundt. Så da jeg skulle tilbake, tok jeg av trekket og sendte instrumentet bart. Da ble det behandlet pent.

Hvem var din barndomshelt?

- Det var flere, men etter hvert ble det Sølvguttenes dirigent Torstein Grythe. Jeg har vært med siden 1982, og vi blant annet mekket mye båt sammen. Sølvguttene eier en svær fiskeskøyte på 20 tonn, og Torstein Grythe var opptatt at vi skulle drive med andre ting enn bare det musikalske.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Akkurat nå at jeg ikke er så flink til å si nei. Det blir så sinnssvakt mye å gjøre.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Hvordan skal man definere det? Livet er så kaotisk, så jeg føler at hele greia er en stor utskeielse.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

- Jeg har gått i ganske mange tog, og for forskjellige saker.

Er det noe du angrer på?

- Det er ganske mye, men jeg ikke sånn at jeg river meg jevnt og trutt i håret over det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Der har jeg noen kandidater. En liten cocktail med Karl Mikal Bellmann, Henrik Wergeland, og kanskje Mozart. Da hadde det blitt et skikkelig bra heisopphold.