Svaret svart på hvitt

Hvem: Dagny Thurmann-Moe (40)

Hva: Fargedesigner og fargeplanlegger. Kreativ leder i KOI fargestudio. Har også gitt ut «Farger til folket!», en bok om hvorfor og hvordan vi bør bruke farge på en mer målrettet måte.

Dagny Thurmann-Moe. Foto: Privat

Jeg malte gangen rød for fire år siden, det vil si, det var eksen min som malte, men det er ikke poenget her.

– Ok?

Det er strie på veggen, så det ble veldig 1994.

– Ja, det kan jeg forstå.

For å komme vekk fra 90-tallet, bestemte jeg meg for å male taket i en annen farge, for det har jeg fått med meg er trendy.

– Ja, ingen av våre kunder får hvite tak. Nå som fargene kommer mer og mer, blir hvite tak som et isflak i toppen.

Jeg kjøpte tre liter med en korallaktig rosafarge, jeg orker aldri styre med fargeprøver, og begynte å male. Så kommer datteren min på 14 hjem, og sier: mamma, dette er krise. Nå sender jeg deg bilde av gangen, så ser du.

– Nei, men disse fargene er ikke så gærne mot hverandre. Det er ganske kule farger, ja da, dette kunne vært en KOI-palett.

Oi, er det sant? Jøss, nå ble jeg veldig stolt av meg selv, kjenner jeg.

– Men du må male de hvite listene i samme farge som veggen, det er de som forstyrrer. Og helst bør du male dørene, også, det baller på seg når man først har begynt å male. Og så må du gjøre deg ferdig. Så kommer datteren din til å roe seg. Her er det bare å gasse på.

Dagny på elsykkelen sin. Etter at dette bildet ble tatt er sykkelen blitt enda mer fargerik. Foto: Privat

Jeg har lest at man helst skal gå for en varig fargepalett?

– Ingenting er tidløst. Å etterstrebe det er ikke noe poeng. Tidlig på 2000-tallet sa man at hvitt og grått var tidløst. Nå er det umoderne. Men vi ønsker ikke at folk skal pusse opp så ofte, det er ikke bærekraftig. Ingen av våre kunder får male over før etter ti år. Derfor bør man jobbe med en fargepalett over lang tid, rom etter rom, og ha en langsiktig plan.

Jeg skjønner.

– Vi jobber også for at folk ikke skal pusse ned boliger. Folk bytter ut gulv i heltre med parkett, eller gode tredører med dører av papp. Hus fra 30-tallet ser plutselig ut som det er bygget i fjor. Det er et paradoks at vi i dag etterlater oss hus fulle av søppel, i stedet for fremtidig arvegods.

Hvor lenge har du jobbet med farger?

– I 12 år. Farger har vært en veldig nerdete interesse siden jeg var bitte liten. Men jeg har faktisk laget et fargekart med gråfarger, høyst motvillig, jeg ble tvunget av en tidligere arbeidsgiver. Det gir ingen mening at man skal male med grått inne. Hvis det har vært gråvær lenge, får man jo tungsinn.

Ja, jeg malte kjøkkenet mitt gult, og mamma mente det fungerte som antidepressiva.

– Det er helt sant. Man blir glad og gira av gult. Gule bygg har også vært veldig viktige i arkitekturen, tenk bare på Slottet. Og det er ikke bare fordi gult er pent, fargen har altså en reell funksjon.

Men hva gjør du hvis du får en kunde som insisterer på grått?

– De sender jeg videre, vi gjør ikke de prosjektene. Vent litt, jeg må bare svare kollegaen min på hva jeg skal ha til lunsj her.

Å, du er på kontoret?

– Ja, vi er to stykker som er her et par dager i uka nå. Det er så deilig, vi er omgitt av masse fine farger og planter.

På kontoret vårt er det bare hvitt ...

– Det er faktisk den fargen man konsentrerer seg dårligst i.

Er det sant?

– Ja, det er for lyst for øynene. Husk, vi er laget for å være ute i naturen, der det finnes et stort spekter av naturlige farger. Hvitt gjør at man mister fokus, og det kan også fremkalle hodepine og migreneanfall.

Oi, oi, oi. Dette må jeg notere til sjefen.

– Og så må man ha nok grønne planter. Det reduserer stress, forbedrer luftkvaliteten, og reduserer faktisk sykefraværet. Dette er det masse studier på, så det er ikke noe å lure på en gang.

(Intervjuet fortsetter under bildet).

Dagny og kollega og partner Sarah Leszinski på kontoret. Foto: Privat

Hva gjør deg lykkelig?

– Ganske mye. Sykle på sykkelen min. Drikke kombucha ...

Hæ?

– Det er sånn fermentert te, litt hipsteraktig.

Aha. Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er litt rotete. Nå har jeg glemt veska mi, for eksempel, men jeg blir ikke så lett stressa. Ellers får jeg ikke med meg indirekte beskjeder. Er det noe som må tolkes, så går det meg hus forbi.

Hvem ville du helst vært isolert med?

– Familien min og kjæresten. Er det egentlig nå man skal si en kjent person? Men jeg gidder ikke å pynte på svaret. Det blir dem.