Strikkebølgen er her: – Tidløst er tull

Ragnhild Brochmann bekrefter at strikkebølgen er her, og at for mange skal det helst se ut som om de har strikket rett fra sauene de holder selv.


Hvem: Ragnhild Brochmann (36)

Hva: kunst- og motehistoriker, illustratør, spaltist og kulturkommentator.
Aktuell med: Fikk nylig Hestenesprisen. Kjent fra spalten Estetikeren i Morgenbladet.

Hallo! Jeg har skjønt det er en ny strikkebølge på gang, kan du bekrefte det?
– Ja. Det er ikke noe å lure på. Strikkesamfunnet er stort og variert, det merket jeg etter at jeg skrev en artikkel om det nylig i Morgenbladet. Moren min, og generasjonen hennes, har alltid strikket og strikker stadig vekk så det står etter, men det som er nytt nå er at det er en ny moteorientert garde som lager plagg som likner mer på det som finnes ute i de hippe butikkene.

Ragnhild Brochmann strikker ikke så mye selv. Men det gjør mamma'n hennes. Foto: Tove Sivertsen

Les også: Ap vil skrote omstridt mobbeparagraf (+)


Ja, jeg så du fikk spørsmål om hvorfor alle strikker i beige og brunt?
– Den stilen er et lite opprør mot den strikketradisjonen som min foreldrerasjon stod for, med strikk som var inspirert av den avantgardistiske strikkeguruen Kaffe Fassett og amerikansk urkultur, litt parisisk Per Spook og mye Morgedals-nostalgi. Men den handler også om å fortelle nye strikkere at du ikke trenger være så utrolig flink. Det behøver ikke være avansert mønsterstrikk engang, noe som blant annet henger sammen med den nye lavterskels-sybølgen med Ingrid og Ingrid og Jenny Skavlan. Med andre ord blir det mye primærsnittstrikking.


Alle kan og alle skal med?
– Terskelen er lav. Alle kan være med inn, og det passer bra med hele den motebølgen som handler om de jordnære, enkle, rene plaggene. Og mer om å skape en interessant silhuett, enn å få til et mønster.


Vi strikker altså ikke lenger for å overleve. Likevel opplever jeg at det er en slags ide om nøysomhet her?
– Nå tror jeg strikkere er mer mangfoldige enn man kan få inntrykk av i spørsmålet som kom inn til spalten. Alle strikker ikke i beige og brunt. Men de som er toneangivende på Instagram for eksempel, de strikker nok sånn fordi det er mer musikalsk å strikke ensfarget hvis du skal strikke deg inn i tidens motelandskap. Og så er det lettere å fortelle at det er en annen strikkekultur, og et annen strikke-etos på gang, hvis strikkingen ikke bare likner mindre på foreldregenerasjonens, men når det har en stil som tydelig forteller at det klima, kortreist ull og interesse for det jordnære er det som teller nå.


Jordnære? Seriøst?
– Ja, paradokset her er både ideen om at det skal se ut som om du har strikket rett fra sauene du holder selv. Og samtidig, at beige stort sett er innfarget garn. Så det er ikke sånn naturlig spælsau. Men poenget er at det skal se sånn ut. I et format som Instagram er det lettere å fortelle at nå bryr vi oss om klima og miljø, økologiske bønder og ursau, kontra det vanlige lille lammet, dersom det ser sånn ut.


Jeg kjenner at jeg får sånne Marie Antoinette-vibber her!
– Ja, når får man ikke det når vi snakker om mote? Overforbrukets tilbakevendende klamhet som må bortforklares med gode hensikter. Selv om det selvfølgelig aldri er så enkelt.

Jenny Skavlan: Forstår at hun har stor innflytelse (+)


Det er vanskelige tider å jobbe med mote, når det er så mange store og alvorlige spørsmål som berører bransjen?
– Nja. Egentlig er det lett nå som det handler om rasjonaliserbare kvaliteter: gjenbruk, bærekraft, transparens, og så videre. Jeg er bare litt sur for at det må handle om klima for at folk skal være interessert. Og fortsatt handler den offentlige samtalen veldig lite om estetikk. Og vi får sånne overglattende talemåter som at alt skal være tidløst for at det skal være bra. Tidløst er tull er mitt slagord. Om vi blar oss bakover i historien finner alle epoker sin særegne form, ikke én endelig løsning.


Vi som er opptatte av mote og estetikk, i motsetning til de som for eksempel interesserer seg for sport, må alltid rettferdiggjøre vår interesse. Hva tenker du om det?
– Jeg mener vi har et stort problem i samfunnet fordi vi snakker altfor lite om de estetiske kvalitetene ved alt fra arkitektur og klær til en restaurant eller interiør. For meg blir debatter som den om Y-blokka illustrerende, ved at det først er når bygget rives, og det selv da finnes en veldig begrenset diskusjon om de estetiske kvalitetene – om hvordan bygget ser ut og plasserer seg i byrommet. Dette er jo byhistorie, arkitekturhistorie, sterkt skiftende stilhistorie, fortellingen om oss selv iscenesatt visuelt. Et urbant, avansert kulturlesende menneske burde ideelt se det og forstå det. Og oppleve at språket om stygt og pent, godt og dårlig, var tilgjengelig og relevant.

Elsket og hatet: Y-blokka i Oslo. Foto: Scanpix


Du vant nylig Hestenesprisen for din journalistikk, ikke minst den vi kjenner fra din spalte Estetikeren i Morgenbladet. Det betyr at det du skriver blir satt pris på?
– Hele prosjektet mitt er å være med og gi folk et språk som gjør at man kan være trygg på at å interessere seg for visuell kultur, og det som ofte avfeies som triviell estetikk, er like relevant som andre kulturuttrykk. Visuell kultur er både legitimt og viktig, det har med det skapende, nysgjerrige, raffinerte, kultiverte, interessante mennesket å gjøre. Hvis du ser ned på alt det menneskeskapte, enten det er arkitektur eller mote, og kaller det overfladisk – ja, så er du mye dårligere stilt til å lese og forstå kulturen vår.


De er rett og slett idioter?
– Hehe, det vil jeg ikke si. Men hvis man kikker på utdanningen og hvor lite kunst og håndverk det er igjen i barne- og ungdomsskolen så ser du at vi også har et utdanningsproblem her.

Mote og estetikk blir i følge Ragnhild Brochmann sjelden tatt seriøst i Norge med mindre det handler om klima eller politikk. Foto: Scanpix


Men du, tilbake til strikkingen, en kollega her sa til meg at døtrene hennes vil ha hjemmestrikket vest. Det er visst veldig trendy nå?
– Akkurat nå passer vesten veldig godt inn i motebildet med den silhuett-orienterte, «eksentriske» influenserstilen, med lag på lag. En vest er en sjeldent god overkroppsmarkør! Et plagg som får like antrekk til å se ulike ut på en blunk…


Jeg spurte om det var en pullover hun mente, men da ble det stille...
– Ja, pullover tror ikke det er mange som vet hva er lenger. Bestemoren min sa alltid det. Og andre herlige ord som jumper. Det syns jeg var så herlig.


OK, da har vi fått gamlisvitsene unna. Men vesten er in?
– Ja, den passer godt inn i den lagorienterte silhuetten akkurat nå. En vest er lettere å strikke enn en genser fordi det er en genser uten ermer, men den er også et godt isolasjonslag. Lagorientert bekledning er praktisk, gir varme. Selv elsker jeg høsten, for da kan jeg kle meg lag-på-lag.


Hva har du på deg i dag?
– I dag har jeg lang hvit skjorte, rød lærvest, blazer med hundetannsmønster og slips. Det er ulike lag som gir varme. Og jeg håper virkelig at ingen tar vesten min nå, for dette er en klassisk vest med knapper. Men det kommer til å skje. Den avslappede, litt damete tidlige nittitallsstilen, som jeg elsker, ligger virkelig og vaker i motebildet.


Jeg fikk nylig en hals i posten fra et PR-firma. Den er også tilbake i motebildet?
– En strikket hals er helt fantastisk smart, og passer godt inn i strikkebølgen. Etter en lang periode med gorpcore og skallteknologi vil vi kanskje ha bomullsanorakk og ull igjen, og da kan en slik være midt i blinken. Nå som vi har gjenoppdaget hvor fantastisk ull faktisk er.


Jeg har hørt at om du strikker genser til kjæresten din så blir det slutt.
– Det har jeg hørt også. Men jeg har aldri testet det ut. Moren min har strikket til mannen min og vi er gift ennå, så kanskje det er best å overlate til andre?


Men vi må ta noen faste spørsmål også. Hvem var din barndomshelt?
– Jeg hadde ikke helter, tror jeg.


Ingen popstjerner på veggen engang?
– Nei, der hang det en Archimboldo-plakat og komposisjoner jeg laget selv med utklipp fra Bonytt, KK og andre moteblader.


Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg har alltid vært veldig glad i å lese så det er vanskelig å nevne én. Men hørte akkurat ferdig Kristin Lavrandsdatter på lydbok, lest av Rut Tellefsen. Og det er helt ufattelig bra. Da glemmer jeg tid og sted og blir ufattelig rørt.


Er det noe du kunne gått i demonstrasjonstog for eller mot?
– Nei, tror jeg passer bedre til å holde appell. Og foretrekker å stå på siden og observere og kommentere det som skjer framfor å være en del av en større gruppe.


Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg ville helst stått fast i helsen med.... Gregory Peck! Han er min første store filmforelskelse, en utrolig sympatisk skuespiller, og den jeg helst ville giftet meg med av alle mannlige stjerner. Mannen ville synes det var greit med et gammelt gjenferd!

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen