Marit Nybakk vant kampvotering på Oslo Aps nominasjonsmøte. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Stresser med de små ting

Hun blir ikke stressa av viktige forhandlinger eller politisk arbeid, men småtteri som at ting går i stykker.

Marit
 Nybakk (65)

Stortingspolitiker (Ap)

Kampvotering sikret sikker plass på Oslo Aps liste

 

Gratulerer med antatt sikker plass på Aps liste i Oslo! Hva føler du nå?

- Jeg er overveldet over den tilliten representantskapet har gitt meg, og håper selvsagt å innfri den. Dette er Oslo Arbeiderpartis øverste organ, som jeg har stor respekt for.

Det har vært mye bråk rundt nominasjonen, har det ødelagt noe?

- Nei. Det er veldig tøft personlig mens det står på. Samtidig er slike prosesser en del av demokratiet vårt; slik man velger folk. I det øyeblikket man har kommet fram til et resultat, går man videre. Nå går vi videre til å arbeide for Oslo og bidra til at Ap gjør et godt stortingsvalg.

Er du fortrolig med å være kvinner over 60s alibi på lista?

- Hehe. Jeg jobber med veldig mange typer saker som angår både unge og gamle, som internasjonal solidaritet og atomvåpen. Samtidig synes jeg jo det er viktig å motvirke den tendensen vi ser i næringsliv og etermedier, der man knapt tillater kvinner over 50, mens menn godt kan være 60 pluss og grånende.

Men er det ikke naturlig at de yngre tar over for de eldre? Du gjorde det selv, en gang?


- Det er mange yngre på lista nå, som Hadia Tajik og Marianne Martinsen. På topp ti er jeg eneste kvinne over 40. Aldersblanding er viktig. Vi trenger både unge og eldre, og de i midten. Det er ikke så enkelt, når man i tillegg skal ta hensyn til bydeler, kjønn og andre ting.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- I mine yngre dager jobbet jeg mye med britisk teater, så jeg har vært veldig opptatt av Shakespeare. Men «The Women‘s Room» av Marilyn French og «Fear of Flying» av Erika Jong har begge betydd enda mer. Jeg var jo ung under 70-tallets kvinnekamp og -frigjøring. De var en viktig del av min oppvåkning.

Hva gjør deg lykkelig?

- Jeg kan være veldig lykkelig når jeg har stått på lenge med en jobb, en innstilling, et foredrag, og har levert og gjort det bra. Og når jeg er sammen med familien min.

Hvem var din barndomshelt?

- Sterke kvinner som Anna Rogstad, som ble valgt inn på Stortinget før kvinner fikk allmenn stemmerett.

Hva misliker du mest med deg selv?

- At jeg blir stressa over småting. Ikke de store, som viktige forhandlinger eller politisk arbeid, men småtteri som at ting går i stykker eller jeg ikke får opp låsen. Slikt som burde prelle av.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Det skjer dessverre altfor sjelden, men jeg går ut med gode venninner, spiser godt og drikker vin.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Først og fremst kampen for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Og undertrykking av kvinner i enkelte autoritære land.

Er det noe du angrer på?

- Kanskje at jeg aldri vendte tilbake til Paris for å bo nok et år etter at jeg var au pair der i 1968. Men det nytter jo ikke å se seg tilbake. Selv ikke for medlemmer av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Jeg sto fast i Samfunnshuset tirsdag før nominasjonsmøtet, sammen med gode partifeller. Det var veldig ålreit. Ellers har jeg veldig stor respekt for Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN. Og kunne godt hatt alle de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd der - fortalt dem at de må gjøre noe i Syria nå.

gerd.elin.stava.sandve@dagsavisen.no