Sto modell for «Tårnfrid»

Ellen Arnstad (47)

Redaktør og gründer

Ble nylig ansatt som ny sjefredaktør i Se og Hør

Du blir ny redaktør, og den første kvinnelige i Se og Hør. Hva kan vi forvente oss?

- I stor grad en fortsettelse av det vi er i dag. Etter 34 år, er Se og Hør fortsatt Norges største ukeblad, noe det står stor respekt av. Men jeg har selvsagt en del tanker, og min filosofi er at det alltid er en masse ideer som ikke er tenkt enda, og prosjekter som ikke er satt ut i livet. Men jeg kommer ikke til å gjøre Se og Hør til et kvinneblad. Vi skal fortsatt være et blad for hele familien og fortsette i den ånden som har vært der i 34 år.

Du har fulgt bladet i mange år. Er det noe du alltid har irritert deg over, som du nå vil gjøre noe med?

- Egentlig ikke. Det er en grunn til at Se og Hør er størst. Jeg er opptatt av detaljer, og man skal skrive kort og godt. Se og Hør skal fortsatt være et billedblad.

I dag blir man kjendis bare ved å vise seg på TV et par ganger. Er terskelen for lav for hva som er verdt å skrive om og lese om?

Se og Hør favner alle typer kjendiser. Men skriver mest om de som virkelig har levd et lengre liv i rampelyset. De markante kjendisene vil fortsatt ha en større andel, enn de som bare er et lite blaff.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Da er «Profeten», skrevet av Khalil Gibran. Den fikk jeg av min mann da vi møttes for 25 år siden.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å ha alle tre barna rundt meg. Vi har en funksjonshemmet sønn på 18, som vi har i helgene, en sønn på 10, og en liten datter på 10 måneder.

Hvem var din barndomshelt?

- Turneren Nadia Comaneci. Jeg drev med turn selv da jeg var yngre, og vi gjorde alt vi kunne for å etterligne hennes turnstil.

Hva misliker du mest med deg selv?

- At jeg er for opptatt av tellekanter. Det første jeg gjør når jeg kommer hjem er å flytte alt på riktig plass. Hadde det vært mulig, hadde jeg sortert krydderhyllen alfabetisk, for å sette det litt på spissen, ha, ha. Jeg liker å ha ting på stell.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Her må jeg tenke meg om. Jo, jeg kjøper en stor pose smågodt med masse salte ting i. Det er en last.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Egentlig er jeg villig til å gå i tog for mer enda mer gjennomførbare rettigheter for funksjonshemmede barn. Et helsevesen særlig knyttet til de svake gruppene, som funksjonshemmede barn. For at systemet skal fungere som en helhet for disse barna, i stedet for at vi foreldre skal være prosjektledere for våre barn.

Er det noe du angrer på?

- Nei, jeg har klatret opp på de fjelltoppene jeg har ønsket å klatre opp på, og jeg har levd et ekstremt spennende og rikt liv. Jeg har det livet jeg vil ha.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Det må bli Otto Jespersens «Tårnfrid». En fantastisk figur, som Jespersen fikk idé om etter å ha sett Kristin Halvorsen og meg i en TV 2-dokumentar. Der var alle rolige stunder klippet vekk, slik at det virket som om vi løp rundt hele tida. Jeg digger «Tårnfrid», og i disse travle tider kan det være lurt å se seg selv i speilet. På mange måter er «Tårnfrid» et innspill i samfunnsdebatten, og det er viktig med en diskusjon om kvinnerollen, og fordeling av makt og ansvar både i samfunnet og i A/S familien.

tom.vestreng@dagsavisen.no