Stjernedommeren

Hvem: Thomas Felberg (46)

Hva/hvorfor: Rockevokalist, programleder og dommer i Stjernekamp, som går på NRK hver lørdag i høst.

Hva skjer på Stjernekamp i år?

– Det er det gode gamle sirkuset. Vi er tilbake i byen. Da er det bare å ta med familien. Jeg har stor tro på den nye gjengen, det er veldig mange flinke sangere. Og noen som kanskje ikke altfor mange har hørt om før.

På lørdag er det country!

– Det blir fint. Country pleier å være en litt voksen sending. Det har roet seg litt etter premieren med rocken, men før hiphopen og sånt. Her får man i hvert fall synge. Og formidle tekst. Pluss at Bjøro Håland kommer, og det er alltid hyggelig å henge med Bjøro.

Så er det flaut, da. Når de skal kle seg ut som cowboyer.

– Dette er jo lørdagskveld. Det er TV-show. Man kunne selvsagt kommet i T-skjorte og olabukse. Dette er jo ikke shoegazer-kamp heller. Det er Stjernekamp.

Jeg synes det er flaut. Ikke like flaut som i hiphop, men likevel.

– Det er jo litt øyet som ser. Noen synes det er flaut, noen gøy, noen underholdende. Noen blir sinte av å se folk gå i gøyale klær. Stjernekamp har noe for alle.

Hva er det flaueste synes du?

– Jeg driver ikke med flau.

Er det sant?

– Jeg er blitt immun. Jeg er ikke flau, og anbefaler andre å ikke være flaue heller. Vi er som vi er. We’re all fucked up people.

Men er det ikke flaut som gjør programmet litt gøy, da?

– Jo, det er mulig det. Folk reagerer forskjellig på forskjellige ting. Og det kan jo bli flaut, både hiphop og opera og andre ting. Men alltid gøy.

TV-programmer gjør artister til superstjerner på 1-2-3. Hva gjør det med unge musikere?

– Det er jo ingen av disse artistene som møter opp rett fra bussen. Når de får suksess, så er det fordi de har jobbet i undergrunnen i mange år. De er jo fiks ferdige artister. Idol er jo noe litt annet. De er jo unge og uerfarne.

Men likevel en quick fix til toppen?

– Ja. Og sånn er verden i dag. Det gjelder å bruke de vinduene som er. Men de som lager musikk som kanskje ikke er så kommersiell, de vil jo ikke søke seg til Stjernekamp. De sier jo nei. Flere har også gjort det.

Hvem?

– Jeg har ikke oversikt, men det er selvfølgelig noen som sier nei hvert år.

Hva med deg?

– Å bli med som artist? Nei, du varer mye lenger som dommer. Jeg har en OK rockestemme, og jeg hadde kanskje sjarmert meg til Opera. Men så hadde det blitt bråstopp.

Er du frista?

– Nei, jeg vet hvor hardt det er. Sitter heller på første rad og spiser popkorn.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Rock Record. En oversikt over rock n roll-utgivelser. Når jeg skulle kjøpe bruktplater kunne jeg konferere med den, før internett. Så den har betydd mest for meg.

Hvem var din barndomshelt?

– Beatles. Fra jeg var seks år. John Lennon.

Når slutta du med det?

– Nei, det har jeg aldri slutta med. Som seksåring prøvde jeg å skrike som John Lennon i slutten av Twist and Shout, og det er det jeg holder på med ennå.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Barns rettigheter og at ungdom blir sett. Jeg startet musikkarrieren min på Hovseter fritidsklubb, og det er ikke noe mindre på agendaen nå, med gjengkriminalitet og svenske tilstander og hva dem nå kaller det. Hvorfor åpner de ikke masse fritidsklubber i alle bydeler, så alle de som ikke blir sett får et sted å være? I stedet bruker de millioner på å sette opp metalldetektorer på skoler. Men hvor mye koster det? Hvor mange ekstralærere kunne de ansatt i stedet? Det henger ikke på greip.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kjæresten min, Hilde. Og heisen skulle stått veldig lenge. Og kanskje Steven Tyler.

Samtidig?

– Steven Tyler kunne kanskje sett bort noen ganger. Eller kanskje bli med? Nei, folk får trekke sine egne slutninger.