Stein (62) så seg lei av elsparkesykkelkaoset i Oslo – begynte å rydde selv

– Folk med krykker og rullatorer måtte forsere en hinderløype av henslengte elsparkesykler da de var ute på tur.

Hvem: Stein Leikanger (62)

Hva: Elsparkesykkelaksjonist og grunnlegger av protestgruppa «La oss ta fortauet tilbake!» med over 12.000 medlemmer på Facebook.

Hvorfor: Over 12.000 elsparkesykler skaper kaos i hovedstaden.

Min kollega skrev den første saken om elsparkesykler 12. mars 2019, nøyaktig ett år før korona-nedstengningen. Den kunne han ikke forutse, men han skrev at elsparkesykler kunne bli gøy. Eller kaos.

– Ja, da var han ganske framsynt.

Hvordan synes du det har gått?

– Det har blitt et utrolig kaos. Nå er det 12.000 el-sparkesykler bare i Oslo. Leverandørene dumper dem ut i byen, uten å vise hensyn. I København er det til sammenligning bare 3.000, men der har de også fått nok. Å tro at markedet skulle regulere seg selv, viste seg å være en dårlig idé.

Hva gjorde at du fikk nok egentlig?

– Min kone, Elisabeth, har en butikk på Majorstua. Der begynte hun å legge merke til at folk med krykker og rullatorer fra et omsorgshjem i nærheten måtte forsere en hinderløype av henslengte elsparkesykler da de var ute på tur. Vi reiste på ferie, og da vi kom hjem var det blitt enda verre. Vi begynte å rydde elsparkesyklene unna ved å sette dem ut i veien. Så oppfordret vi andre til å gjøre det samme. Og så har det tatt helt av.

Tror du samferdselsminister Hareide rydder opp nå?

– Det tviler jeg på. Men jeg tror vi har klart å sette et press på politikerne. Hareide lover bedre regulering til neste år, men det kan vi ikke vente på.

Les også: Kommunen snur: Vil ikke gi sparkesykkel-leverandørene gebyr umiddelbart

Hva er løsningen?

– Vi må ha kjøreregler. Elsparkesyklene må vekk fra fortauet. Og kommunene må få myndighet til å regulere dette selv. I Paris gir de 135 euro i bot hvis du kjører på fortauet. Hvis Anne Hidalgo, ordføreren i Paris, hadde visst hvordan det var her i Oslo, hadde hun ikke forstått hva vi holdt på med. «Dette kan du ikke finne deg i, Raymond», ville hun sikkert ha sagt.

Får håpe han leser dette, da. Hvem har egentlig skylda for kaoset? Hareide, operatørene eller folka som bruker sparkesyklene? Eller var det Bård Hoksrud, med sin Segway-kamp?

– Vi skal ikke være altfor slemme mot FrP, jeg tror ikke de så for seg dette smutthullet. Leverandørene må ta noe av skylda med en klar overetablering. Og så er det oss nordmenn, da. Som en dame i gruppa skrev: Folk har mistet samfunnet av syne og ser bare sine egne behov. Vi må få tilbake følelsen av et kollektiv. For når man ser at folk parkerer elsparkesykkelen på tvers på fortauet, sånn at ingen kommer forbi, så er det ingen tvil om at hjernen er koblet ut.

Sånn helt til slutt, før vi går over på de faste spørsmålene. Har du prøvd el-sparkesykkel selv?

– Ja. Jeg prøvde en helt i starten da de kom. Det er en fin måte å komme seg fram på, og et flott fremkomstmiddel. Men når de veier 30 kilo og du ved hjelp av en liten knapp kan komme opp i 20 km i timen, og deretter dundre inn i en fotgjenger på fortauet, så er det ikke så bra.

Les også: Blinde Lars (55) må gå ut i bilveien fordi elsparkesykler ligger slengt på fortauet

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Lateral Thinking» av Edward de Bono. Jeg kjøpte den da jeg gikk på gymnaset i Bø på 70-tallet, og ble så oppslukt av boka at jeg glemte å gå av toget på riktig stasjon.

Hva jobber du med når du ikke er elsparkesykkelaksjonist forresten?

– Tidligere har jeg blant annet jobbet som strategisk rådgiver. Nå er jeg ansatt av min kone som kjøkkenslave. Skriv det i anførselstegn, så jeg ikke blir skilt.

Ok. Hva gjør du som «kjøkkenslave»?

– Jeg lager mat til butikken hun driver. Brød. Hvitløkssmør. Hummus. Ulike smakfulle ting. Men nå i det siste er det blitt for lite tid på kjøkkenet, og for mye tid på elsparkesykkelaksjonen.

Skjønner. Skal du i gang med noe matlaging etter dette intervjuet?

– Ja, faktisk. Jeg skal lage hvitløkssmør fra hvitløk vi dyrker selv oppi Valdres.

Er det noe du angrer på?

– Nei, jeg står for det som har skjedd. Noen sa en gang at livet ikke er en generalprøve. Det er rett på.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Det må være den samme gjengen jeg sto fast i heisen med i Bergen en gang. Det var midt på natta, vi skulle på nachspiel, var utålmodige, og dyttet altfor mange inn i heisen, sikkert dobbelt av maks antall kilo. Heisen stoppet selvsagt – mellom to etasjer. Der sto vi som sild i tønne i over en time, men ingen fikk panikk, og det var sang, latter og vitsing.