Spilleren som så Rødt

Hvem: Siavash Mobasheri (27)

Hva: Lærer.

Hvorfor: Blir (mest sannsynlig) valgt til ny leder i Oslo Rødt på årsmøtet neste helg. Spiller fotball for Romsås IL i fjerdedivisjon.

Du skal bli leder i Rødt Oslo? Grattis!

– Takk! Det har gått veldig fort, jeg ble ikke aktiv i partiet før 2015.

Det er mange norsk-iranere i politikken nå, er det ikke?

– Ja, det er vel det. Vi har i hvert fall noen norsk-iranere som liker å trekke opp stige etter seg. Masud i Arbeiderpartiet og Mazyar i Frp. Det er ikke en sånn en jeg skal bli. Jeg kommer til å representere en større del av det iranske miljøet enn de gjør.

Iranere i Norge er kanskje ekstra opptatt av politikk? Det var en stor seksjon i 8. mars-toget.

– Ja, det stemmer det. Eksiliranere har jo gjerne flykta av en grunn. Mange har vært politisk aktive, spesielt på venstresida. Så er det jo noen som støtta sjahen, den tidligere kongen i Iran. Det er et veldig fragmentert miljø, men flere og flere samler seg rundt å støtte folket.

Tilbake til Oslo. Hvordan er det å samarbeide med byrådspartiene?

– Det kan være krevende til tider. Noen ganger er det litt dårlig kommunikasjon, hvor de ikke kontakter oss før de går ut med saker og sånt. Men ellers fungerer samarbeidet ganske godt. Vi har en god tone.

Men du, jeg hører rykter om at du egentlig er fotballspiller. Hvorfor kaster du bort livet ditt på politikken?

– Haha, ja, jeg bruker veldig mye tid på det. Jeg gjør jo ikke annet enn politikk på kveldene. Men det finnes viktigere ting enn fotball.

Det finnes sikkert et bedriftsidrettslag på Rådhuset?

– Det gjør det. Men ikke fotball. Og jeg skal nok holde meg langt unna. Henger heller med vanlige folk, jeg.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Herman. Av Lars Saabye Christensen.

Hva? Er ikke den for vestkantfolk?

– Nei, den er ikke det altså. Faren hans var kranfører. Jeg kan se meg selv i Herman. Jeg har ikke alltid vært en del av fellesskapet. Herman viser at det er mulig å skille seg ut og likevel ha et godt liv.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg jobber i voksenopplæringa, med innvandrere. Det å kunne se at voksne folk kommer seg ut i samfunnet, mestrer språket og finner nøkkelen til det norske samfunnet. Det gjør meg glad.

Hvem var din barndomshelt?

– Det er faktisk ingen. Jeg har ikke hatt noen vanlig barndom, jeg vokste opp på flukt. Men foreldrene mine er veldig viktige, de har gjort livet her mulig for meg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være sta som et esel. Jeg står alltid på mine prinsipper, uansett om flertallet ikke er enig med meg.

Litt som ... Rødt?

– Ja, det er sikkert derfor jeg har funnet Rødt. Det passer perfekt.

Er det noe du angrer på?

– Kanskje at jeg ble med i Rødt i stedet for å spille fotball i første divisjon? Nei da. Jeg tapte jo en viktig ting i livet mitt, men jeg angrer ikke på det. Jeg er veldig glad for at jeg tok det valget.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Da ville jeg tatt med meg den Marx-boka jeg ikke har fått lest. Kapitalen.