Som reder ligger man

Anne Haabeth Rygg flyttet verden rundt da fatter’n jobba for Philips. Så «båtsatte» hun seg i Oslo.

Hvem: Anne Haabeth Rygg (46)

Hva: Ny finanspolitisk talsperson for Høyre.

Hvorfor: I forrige uke ble Oslo-budsjettet for 2020 vedtatt.

Du er ny finanspolitisk talsperson i Oslo Høyre, og vi kommer til å høre mye fra deg de neste årene. Men aller først lurer jeg på: Stemmer det at du bor i båt?

– Ja!

Hvordan ender man opp der?

– Jeg har hatt båt i mange år, og lærte først å seile av faren min. Vi var på en ukevis lang tur en sommer og seilte innom mange småsteder langs kysten. Da jeg kom tilbake til Oslo igjen ble jeg glad over å være tilbake, men samtidig lei meg over å måtte være på land. Så møtte jeg noen som bodde i båt, og tenkte at det er jo genialt! Da kan du både bo i Oslo og være på sjøen. Så jeg leide ut leiligheten et år for å se om jeg likte det. Nå har jeg bodd i båt i 12 år.

Du får sikkert en fin frihetsfølelse, men det må da være skrekkelig upraktisk og trangt?

– Det er ikke til å komme fra. Men da jeg flyttet i båt måtte jeg tenke gjennom alt jeg eide og hva som egentlig betydde noe for meg. Det var overraskende lite.

Hva med sånne praktiske ting som toalett og dusj?

– Vi har både dusj, toalett, vaskemaskin og oppvaskmaskin om bord, men det finnes fasiliteter inne på land vi bruker mest.

Les også: «Når Oslo kommune skal vedta et budsjett, så skjønner enhver idiot at det er seriøse greier»

Er det mange som bor i båt samme sted? Har dere naboer og sånn?

– Ja, vi har et veldig hyggelig nabolag! Det er båtquiz på Kongen marina en gang i uka der vi snakker om ting som bare båtfolk kan snakke om. Vi har julebord, og damene har strikk og drikk. Det er veldig koselig. En gang jeg var mellom to båter måtte jeg bo en periode på land. Da hilste jeg på folk jeg traff på fortauet, men måtte bli minnet om at vi var ikke på brygga nå.

Du er veldig opptatt av plast i havet. Det henger sikkert sammen med bosituasjonen?

– Ja. Det er litt rart at det er så lite snakk om Oslofjorden i Rådhuset. Det er vårt største friområde, og uten fjorden hadde det nok ikke vært noen by her i det hele tatt. Oslofjorden er ikke i god form. Jeg husker at da jeg var barn fortalte bestemor at man før kunne se bunnen på fjorden. Da tenkte jeg at hun hadde blitt gammel og sprø. Nå ser fjorden rein ut, men torsken dør ut. Det er noe jeg er kjempeopptatt av.

Du er ny på Rådhuset, og har sett partiet ditt utenfra en stund. Hva tror du er grunnen til at Høyre tapte valget og gikk tilbake, selv om vi har hatt det rødeste byrådet i manns minne?

– Vi er i et krevende landskap som et parti som alltid snakker om helheten. For eksempel verken elsker eller hater vi bompenger, men ser på det som et smart verktøy for å få redusert biltrafikken og satset mer på kollektiv. Jeg tror mange deler vårt syn, men så lenge vi snakker om helheten kan vi bli for utydelige for velgerne. Vi skal ikke bli et ettsaksparti, men jeg tror vi bør konsentrere oss litt mer om noen ting sånn at velgerne forstår hva vi er opptatt av.

Er du fra Oslo egentlig?

– Jeg har bodd i Oslo siden 1992. Før det bodde jeg i Kinshasa i Zaire, i Sveits, i Nederland og i Bærum.

Jøss!

– Det er ingen misjonærer eller ambassadører i familien altså. Fatter’n jobba for Philips, så vi flytta litt rundt omkring. Da jeg jobbet i NSB, skulle vi kjøpe nye tog og var på et forhandlingsmøte i Sveits. Da skjønte jeg alt sveitserne snakket med hverandre om, så jeg måtte tilkjennegi at jeg forsto sveitsertysk. Da svarte han ene at han kanskje også burde si at kona var norsk. Da følte jeg meg som «the good guy».

Les også: Rygg: – Det er tydelig at forbrukere får for dårlig informasjon om risiko og rettigheter

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– En bok jeg ofte finner fram i båten er «Dei tek ikkje tran i Texas». Hvis folk er i dårlig humør bør de gå på biblioteket og finne den. Jeg kan garantere en god latter.

Hvem var din barndomshelt?

– Knutsen og Ludvigsen. Låten heter «Juba Juba»! Og Thor Heyerdahl, som var litt sprø og utfordret det bestående og fartet over verdenshavene.

Hva angrer du på?

– I 1989 ble jeg invitert av venner til Berlin for å se Pink Floyd med «The Wall», men jeg ble hjemme for å lese til eksamen. Jeg har tenkt mange ganger på at det ikke burde vært så farlig med den karakteren.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Nissen kanskje. Ikke Harald, men jule. Han er visstnok god til å komme seg ut av trange sjakter.