Slår sjelden i bordet

OL i Sotsji starter fredag. Russland har fått mye kritikk for brudd på menneskerettighetene og diskriminerende lover mot homofile.

Opptakten til Sotsji-OL har handlet om mye annet enn idrett. Tror du all oppmerksomheten om menneskerettighetenes stilling i Russland kan føre til noe positivt?

- Det tror jeg absolutt. Den voldsomme internasjonale oppmerksomheten har nok bidratt til å legge et press på den russiske ledelsen som er vare for kritikk og nok vil ha dette i bakhodet framover. Men vi frykter samtidig at de endringene vi har sett den siste tida, som amnesti til fanger, er av mer kosmetisk art og ikke egentlig handler om at man prøver å bedre menneskerettighetssituasjonen. Derfor er det viktig at oppmerksomheten blir opprettholdt når OL er over.

Kan norske politikere som drar til OL, gjøre noe for å bedre situasjonen?

- Vi har vært veldig tydelig på at de som drar må markere sin bekymring overfor russiske myndigheter. Jeg forventer at statsminister Solberg uttrykker en kritisk holdning til hvordan de olympiske verdiene er blitt ivaretatt i Sotsji. Hun kan rett og slett ikke dra til Sotsji uten å si ifra overfor russiske myndigheter.

Du er selv nektet visum til Russland i flere år, hvilke konsekvenser får det at organisasjoner som jobber for menneskerettigheter blir stengt ute?

- For meg skaper det en vanskelig arbeidssituasjon. Jeg får mindre kontakt med menneskerettighetsmiljøet og mindre mulighet til å overvåke situasjonen. Min situasjon er til å leve med, men det bekymringsfulle er at det er del av en større innstramming overfor menneskerettighetsmiljøet i Russland der den russiske regjeringen forsøker å legge hindringer i veien for organisasjonenes helt legitime arbeid.

Hvilken bok har 
betydd mest for deg?

- Jeg leser veldig mye og gjerne tyngre litteratur og klassikere, som Thomas Mann og Hamsun. Men den boka jeg har mest kjær er nok «Brødrene Karamasov» av Dostojevskij. Den gjorde enormt inntrykk da jeg leste den første gangen i ungdommen.

Hva gjør deg lykkelig?

- Her er jeg forutsigbar - jeg synes det er veldig fint å være med min kjære og mine barn. Vi har nettopp kjøpt en hytte på Torpo, og en helg med familien der gjør meg glad.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg vet ikke om jeg hadde noen åpenbare helter, men som barn betød folkeskolelæreren min veldig mye. Hun stimulerte meg og fulgte opp.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Som menneskerettighetsaktivist jobber jeg mye med tøffe utfordringer, og jeg kan nok være for snill og litt for diplomatisk i formen. Jeg er ikke flink nok til å si nei og slå i bordet.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Det gjør jeg ikke ofte, men som mange andre er jeg glad i kose meg med god vin og prate med gode venner.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Det har jeg gjort i alle år siden fra ungdommen av, og det har alltid dreid seg om å si ifra mot urett og brudd på menneskerettighetene. For noen dager siden gikk jeg i fakkeltog i forbindelse med OL i Sotsji og menneskerettighetssituasjonen i Russland.

Er det noe du angrer på?

- Jeg burde vært flinkere til å lære språk i en alder da det var lettere å tilegne seg slik kunnskap. Jeg skulle gjerne snakket russisk.

Hvem ville du helst 
stått fast i heisen med?

- Statsminister Erna Solberg. Jeg skulle gjerne hatt henne på tomannshånd for å snakke om menneskerettighetsutfordringer hjemme og ute, og selvsagt om situasjonen i Russland.

iselin.moller@dagsavisen.no