Skeier helst ut med kona

Arild 
Humlen (56)

Advokat

Representerer Nathan Eshete (7) og familien, som sist uke fikk endelig avslag på asylsøknaden

På vegne av Nathan Eshetes familie saksøker du den norske stat for å få omgjort vedtaket om oppholdsnekt. Hvorfor har du tro på å vinne fram?

- Fordi vi har ført flere saker med samme tematikk og i en rekke av disse har fått medhold. Et annet moment er at det i det siste har vært en tendens til å styrke rettsvernet for barn, både i Høyesterett og i Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

Du hevdet i Dagsavisen torsdag at UNE ikke følger lovgivers intensjoner for asylbarn. Har såkalte innvandringsregulerende hensyn fått for stor betydning i saksbehandlingen?

- Jeg har to ting å si om det: For det første har det fått betydning utover det lovgiver har ment. For det andre har vi en internasjonal forpliktelse knyttet til barnekonvensjonen som ikke kan oppfylles hvis man skal legge så stor vekt på innvandringsregulerende hensyn.

Hvorfor er denne saken så prinsipielt viktig?

- Fordi den er veldig godt egnet til å trekke opp linjene mot Norges internasjonale rettsforpliktelser og fordi problemstillingene går igjen i svært mange saker. Det er et stort behov for en rettslig avklaring av disse temaene.

Du har jobbet med asyl- og utlendingsrett i mange år, med mange tøffe saker. Hva har berørt deg mest?

- To av de mest sentrale sakene, som har vært både arbeidskrevende og viktige, er de to sakene jeg i den senere tid har ført i Strasbourg. Den kanskje viktigste er saken til Butt-søsknene. Den har krevd mye arbeid og vært veldig interessant. Den vil også få stor betydning ut over Norges grenser.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg er veldig glad i å lese og syns nesten alltid at de siste jeg har lest har vært de viktigste og mest interessante, men er spesielt glad i Erich Maria Remarque sin bok «Tre kamerater». Den beskriver vennskap i en veldig prøvet tid, under nazismens oppbygging i Tyskland. Kafkas «Prosessen» er selvfølgelig, for enhver jurist, et kjerneverk man må ta til seg.

Hva gjør deg lykkelig?

- Når utsatte grupperinger får rettferdig behandling i norske domstoler, blir jeg veldig glad. Når rettssystemet virker til fordel for dem som virkelig har behov.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg må nesten si at det var Toralf Engan og Bjørn Wirkola. Jeg var 
en lidenskapelig skihopper selv, så det var ikke så rart at de sto høyt i kurs.

Hva misliker du mest med deg selv?

- At jeg er utrolig utålmodig.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Jeg har et ganske bredt spekter av utskeielser, for å si det sånn, men altfor lite tid til det. Jeg reiser mye med kona, det er min absolutte favorittutskeielse.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

- Enhver stakkar som har behov for hjelp og ikke får det.

Er det noe du angrer på?

- Ja, det er mye jeg angrer på og kanskje mye jeg burde gjort bedre. Men man får prøve å bruke det til å bli bedre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Jeg tror jeg ville foretrukket, om jeg kunne få stå der riktig lenge, å stå fast med dommer Costa, president i menneskerettighetsdomstolen. Ham har jeg mye å lære av.

ingrid.hvidsten@dagsavisen.no