Nyheter

Sjefen for sakte-TV: – Håper for guds skyld ingen ser på alt

Prosjektleder Thomas Hellum mener NRKs sakte-TV fra Svalbard er et innlegg i debattene om nordområdene, iskanten, klimaproblemene, dyrevern og turisme.

Hvem: Thomas Hellum (52)

Hva: Prosjektleder for «Svalbard – minutt for minutt» og de fleste andre sakte-TV prosjektene til NRK.

Hvorfor: «Svalbard – minutt for minutt» hadde sin siste sendedag søndag.

Nok en gang skaper du og NRK suksess med sakte-TV. Hva er det egentlig dere driver med?

– Vi driver med noe vi syntes er både veldig rart og veldig spennende. Det er en slags reality-TV, der seeren føler at man er med. Det er definitivt kjedelig innimellom, men det er jo også livet selv. Livet består ikke bare av høydepunkter, men når du minst venter det dukker det opp noen høydepunkter.

Les også: Skal underholde demente med sakte-TV

Hvor mange ser på?

– Forrige helg var det 1,6 millioner nordmenn innom. Daglig var det 970.000. Grunnen til at vi er opptatt av innom-tallene er at jeg for guds skyld håper ingen ser på alt. Du får ikke megastore tall når du sender i 24 timer i døgnet. Tallene og responsen på sosiale medier forteller oss at mange nordmenn har et kjærlighetsforhold til Svalbard.

Jeg kjenner jeg blir veldig imponert, men også bittelitt provosert. Kan du forstå det?

– Ja, det er jo fryktelig treigt og gammaldags, og på et eller annet vis helt håpløst. Det vi har gjort er jo en slags forlenging av femmila i Kollen og lange, treige sportssøndager, men vi har flyttet det til et nytt område og tatt med oss noe av teknikken. Sakte-TV hadde heller aldri blitt det som det har blitt hvis ikke NRK hadde turt å satse. Nå har vi fått en hel kanal i 9,5 døgn. Og historiene vi forteller handler ikke om å se maling tørke, men om en reise i et viktig område. I bunn for alt NRK gjør skal det ligge en vesentlig historie som er forankret i vår nasjonale kulturarv.

Les også: Millionstøtte til Norges første monsterfilm

Bergensbanen, Hurtigruta og Svalbard er kanskje forankret i kulturarven, men en gang viste dere jo ei klokke minutt for minutt. Det er vel ikke akkurat når nasjonale kulturarv?

– Nei, det skal jeg innrømme. Vi lo godt og lenge da vi kom på den ideen. Det var så rart at det måtte vi bare gjøre. Hvis ikke NRK som allmennkringkaster innimellom gjør rare ting som bikker litt over kanten, så er det ingen som kan gjøre det. Det er viktig for å holde den kreative delen av hjernen varm å innimellom gjøre litt rare ting.

Ser du på sjøl?

– Ja. Da vi var på Svalbard i august og gjorde opptak, kjedet jeg innimellom ræva av meg, men når jeg ser det på TV med nydelig norsk musikk, blir jeg sittende og se, jeg òg.

Svalbard er ferdig nå. Så hva blir det neste?

– Vi har noen sommerplaner på gang. Samtidig har vi holdt på med dette i 10 år, så vi har blitt vår egen verste fiende. Hvis noen hadde sagt til meg i 2009 da vi startet med «Bergensbanen minutt for minutt» at jeg i 2016 skulle lage et program om flo og fjære hadde jeg sagt at det var spinnvilt. Men da vi lagde Saltstraumen i 2016 føltes det helt naturlig. Det er vanskelig å komme opp med noen overraskelser nå, selv om jeg ikke er så sikker på at publikum er så opptatt av å bli overrasket.

Har du en drøm om det ultimate minutt for minutt-konseptet?

– Den store drømmen min er å dra til Nordpolen med luftballong i 2026 for å markere Amundsens tur dit. Vi får inn mange forslag hele tida, og de beste ideene er de vi humrer av lenge. En gastrolog på Gjøvik foreslo en gang «fordøyelseskanalen minutt for minutt», der vi følger maten fra begynnelse til slutt.

Les også: Lars Lillo-Stenberg synger ut mot riving av Y-blokka: – Skammelig

Svalbard-programmet deres kan vel også ses på som et slags debattinnlegg i spørsmålet om iskanten? Dere drar jo dit og ser på den.

– Definitivt. Det er et debattinnlegg i ganske mange saker, som nordområdene, iskanten, klimaproblemene, dyrevern og turisme. For å delta i de diskusjonene må du ha kunnskap og kjærlighet for temaene og vite hva du snakker om. Jeg tror mange nå er blitt kjent med Svalbard på en ny måte og bedre kan diskutere de temaene, enten du er for eller imot.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Arne Næss, hvis han fortsatt var i live. Vi gjorde noen opptak med han til en dokumentar for noen år sida, og besøkte han på sykehjemmet. Han klarte ikke engang ta i et melkeglass uten å leke. Lekenheten hans i alt han tilnærmet seg prøver jeg å leve opp til hver dag.

Og han hadde vel et syn på natur og økologi som matcher bra med en del av TV-programmene deres?

– Definitivt. Han hadde kunnskap og et verdisyn jeg er imponert over, samtidig som han hadde lekenheten. Den kombinasjonen er noe å strekke seg etter.

Mer fra Dagsavisen