Siri Kristiansen er litt hjernevaska av Kompani Lauritzen

Programleder og komiker Siri Kristiansen er blitt frelst. Av militæret.

Hvem: Siri Kristiansen (41)

Hva: Programleder og komiker.

Hvorfor: Gjenværende deltaker i «Kompani Lauritzen» på TV 2, hvor 14 kjendiser skal gjennom førstegangstjenesten i militæret.

Unnskyld meg, men «Kompani Lauritzen» er det beste jeg har sett av kjendiser-gjør-ting-de-ikke-kan. Er du stolt?

– Ja, veldig! Jeg har gledet meg til å vise fram ting jeg fikk til. Og så er jeg stolt av at jeg i større grad enn vanlig klarte å pushe meg selv til å gjøre noe man strengt tatt ikke må.

TV i kveld? Les om fersk fredagskrim (+)

Og for en gjeng! Jeg er avstandsforelska i Vinni Sauvik.

– Hehe. Ja, vi har blitt gode venner. Vi jentene har masse kontakt, og snakker omtrent hver dag.

Jeg har aldri sett på deg som en villmarkskvinne, men du er helt rå der inne. Overrasket du deg selv?

– Nei, du har ikke det? Det var mye av det vi skulle som jeg visste at jeg var glad i, som høyder, vann, slåssing og skyting. Men den konkurransen som overraska meg mest var hinderløypa vi gjorde helt i starten. Da jeg sto på toppen før vi begynte, tenkte jeg «dette kommer ikke til å gå». Og så gikk alt sammen, og da var jeg ferdig hjernevaska. «Her skal jeg bygge og bo!» tenkte jeg.

Hjernevaska? Hvordan da?

– Det skulle ikke mer til enn å få et rekruttnummer, så bare gjorde vi som vi fikk beskjed om. Lærte oss hvordan trekke sengen, alltid ta av lua når man gikk inn, hilse på bildet av kongen før man spiser. Etter hvert sluttet befalene å inspisere rommene, men vi vaska de doene om morgenen som det var det viktigste i livet.

Oi, det er dedikert. Så dere var alltid i militær-modus, også uten kameraer?

– Ja. Jeg husker det kom en journalist innom etter noen dager, for å ta noen bilder. Han begynte å spørre oss hvordan det gikk. Ingen av oss svarte, fordi vi var så vant til at vi måtte spørre befalene om beskjed før vi snakket. Han følte seg jo så dust, vi bare sto der og glodde på han.

Du sa på TV at du er din egen største konkurrent, hva mente du med det?

– Det ligger i min natur å bli lei. Jeg liker ikke å gjøre ting lenge, helst ikke mer enn 40 minutter, for da mister jeg konsentrasjonen. Jeg ville mye heller bære noen opp et sandtak i ti minutter enn å marsjere i fire timer. Det var det verste.

Se her: Vårens snakkis til NRK (+)

Han fenriken er irriterende streng, ass. Hvordan var det å bli kjefta på?

– Han ble jeg instinktivt glad i, jeg elsker når folk er sånn som han. For meg var han bare en mental konkurrent, det var dødsgøy hver gang han kom. Jeg visste at «nå skal du prøve å psyke meg ut, og det skal du ikke klare».

Du ble jo militær-frelst. Jeg hørte noe om at du hadde verva deg et sted?

– Jeg har tatt kontakt med et frivillig heimevern for kvinner, og prøver å bli med i den troppen.

Herregud, så kult! Ok, da går vi over på faste spørsmål: Hva gjør deg lykkelig?

– Hvis jeg er på hyttetur, bare kan gå med klærne som er der oppe, og de jeg besøker tilfeldigvis mangler en benk, som jeg kan spikke til dem.

Saken fortsetter under bildet.

Foto: TV 2

Foto: TV 2

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var en veldig lykkelig unge, men aldri lidenskapelig nok til å henge opp en plakat av noen på veggen.

Gjenåpner: Slik slipper du kø i fornøyelsesparken i sommer

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke sier ifra om ting som plager meg, før jeg må skrike det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser mer enn jeg burde og bruker mer penger enn jeg har.

Hva er du villig til å gå i

demonstrasjonstog mot?

– Det er sikkert tusen ting. Eller åpenbart ikke, for jeg har aldri gått i demonstrasjonstog. Kanskje mot mobbing eller vold, men jeg har ikke trua på at noen slutter å slå fordi noen går i tog. Eller... kanskje jeg hadde gått i et tog mot Sylvi Listhaug.

Er det noe du angrer på?

– Nesten alt. Eneste valgene jeg ikke angrer på er bosted, mann, barn og hund. Alle andre er oppe til vurdering kontinuerlig.

Ditt beste karantenetips?

– Nyt det så lenge det varer. Fader heller, når har man ellers blitt tvunget til å senke tempo.

Hvem ville helst du vært i isolasjon med?

– Nils Brenna! Han har så mange interessante refleksjoner, jeg blir aldri lei. Eller... kan hende jeg hadde kvalt han etter ei uke, for jeg tror ikke han noensinne holder helt kjeft.