Karl Seglem (51)
Musikar
Vinnar av Egil Storbekkens Musikkpris for 2012
Gratulerer med Egil Storbekkens Musikkpris for 2012. Kva betyr ein slik pris for deg?
- Det er først og fremst veldig inspirerande og gjev meg lyst til å arbeida vidare med å skapa og spela musikk. Både prisen for bukkehornspelet, mitt arbeid med norsk folkemusikk, og NOPA-prisen for tingingsverket «Som spor» er det ei ære å motta.
Du brukar bukkehorn og bevegar deg i eit heilt eige terreng. Er det spesielle utfordringar ved instrumentet samanlikna med ditt vanlege instrument, tenorsaksofon?
- Ja. Det er utfordrande i seg sjølv for ein tenorsaksofonist å gje seg i kast med eit så «minimalistisk» instrument som i utgangspunktet vart brukt meir som skremmereiskap enn til musikk. Eg prøver stadig «å gå til åtak» på det med nye innfallsvinklar og speleteknikkar. Og med å bruka det i nye instrumentsamansetningar.
Kvar går vegen vidare?
- Vegen er å skapa. Nye innspelingar, nye konsertar, finna rom, ny tid til komponering, til skriving av poesi og historiar for barn.
Kva for bok har betydd mest for deg?
- Det er fleire. Men «Dalen Portland» og «Fyr og flamme» av Kjartan Fløgstad var viktige.
Kva gjer deg lukkeleg?
- Å ha gjort ein god konsert, ein fottur, hogga ved, god mat, eit glas vin, elskov, å lesa noko som gjev meining, musikk til rett tid og med rette musikarar.
Kven var din barndomshelt?
- Thomas Alva Edison.
Kva mislikar du mest med deg sjølv?
- At eg litt for ofte seier ja, og at eg er for ofte på fjesboka.
Kva gjer du når du skeiar ut?
- Drikk dyr vin, går på dyr restaurant. Eller kjøper ny Mac.
Kva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
- For eller imot? Eg er imot dårleg stilte spørsmål og bakgrunnsmusikk.
Er det noko du angrar på?
- Eg ser meg sjeldan attende. Prøver å væra 100 prosent til stades no og ser framover.
Kven ville du helst stått fast i heisen med?
- Joni Mitchell.