Navn i nyhetene

– Satser på mangfold

KK-redaktør Ingeborg Heldal synes det er et kjempeparadoks at motemagasiner er konservative og begrenser oss, istedenfor å oppmuntre til å pushe grenser.

Hvem: Ingeborg Heldal (45)

Hva: Redaktør i KK.

Hvorfor: Vekker oppsikt med mangfold i bladfloraen.

Du valgte å bruke samiske Ella Marie Hætta Isaksen på coveret. Det vekker oppsikt?

– Ja, det er helt tydelig. Jeg så henne første gang på Spellemannsprisen, da bandet hennes Isák hadde en hyllest til Mari Boine. Jeg tenkte at hun kanskje var litt ung for KK-målgruppa, men hadde henne i bakhodet. Men så var hun med i «Stjernekamp», og jeg tenkte tidlig at hun kom til å vinne. Da var tida inne.

Og hun sa ja med en gang?

– Ja, det gjorde hun. Og så fikk vi med moren hennes også, så Britt Elin og Ella Marie ble fotografert av Astrid Waller. Så det er et girl-power-prosjekt i alle ledd.

Hva gjør henne attraktiv som covermodell i tillegg til at hun er samisk?

– Under «Stjernekamp» var hun så tydelig på at hun var så stolt over sitt samiske opphav, måten hun brukte kofta på, hvordan hun blandet elementer fra samisk kultur inn i stylingen sin, gjorde henne til en spennende person jeg tenker mange er nysgjerrig på.

Dere hadde også Birgit Skarstein som sitter i rullestol på førstesiden nylig. Du har en strategi?

– Ja. Da jeg tok over i KK for ett og et halvt år siden satt jeg meg ned og laget en liste over ting jeg ville gjøre, folk jeg ville intervjue. Og mangfold var den overbyggende paraplyen. Utfordre stereotyper. Ha folk som er født i feil kropp, utfordre aldersstereotyper, andre etnisiteter og så videre. Og jeg visste tidlig at jeg ville ha en med samisk opphav, derfor har vi gått aktivt ut og lett etter folk. De må man om man skal få det til, for du finner folk. De er der.

KK har også jubileum i år?

– Ja, KK er 145 år i år, og har opplevd mange store omveltninger i samfunnet, vi snakker unionsoppløsning, to verdenskriger, kvinnefrigjøring. Så jeg ville bruke dette jubileumsåret til å vise at gamle tante KK ikke er akterutseilt, men at hun kan være den mest relevante merkevaren i Norge. Men da må man ta noen synlige grep.

Det har vært mange diskusjoner om covermodeller opp gjennom årene?

– Det er kjempeviktig å vise variasjon, ikke bare i etnisitet, men også på andre områder.

Er det et paradoks at motemagasiner er konservative og begrenser oss, istedenfor å oppmuntre til å pushe grenser?

– Det er et kjempeparadoks. Men det må komme endringer der etter hvert også. Man trenger ikke snakke noen ned for å snakke andre opp, men vi lever i en tid da alle er navlebeskuende. Det blir tydelig blant mange av dem som tar stor plass i offentligheten at de har blikket plassert rundt sin egen lille akse. Og i den lille aksen blir små ting fryktelig store.

Men små problemer kan være store for den det gjelder?

– Ja, og jeg skal ikke kimse av at små problemer kan være store for den det gjelder, spesielt når man er veldig ung. Men når det gjelder hva slags øyevipper du har, eller om de puppene du har fått ikke lever opp til det du mener er terningkast 6, så kan det være sunt å løfte blikket og kikke på noen andre som lever et liv med ekte utfordringer, men som tar det på strak arm, og tenke: her har vi et forbilde, her.

Er du glad for at du slapp å leve med sosiale medier i ungdomstiden?

– Ja og nei. Det er mye som er fint med sosiale medier, mens samtidig er det mye kroppspress, som har gjort det vanlig å benytte plastisk kirurgi mens du er veldig ung. Ja, jeg er lykkelig for at jeg ikke hadde den muligheten, for jeg skal ikke se bort fra at jeg kanskje hadde tatt silikon dersom jeg hadde fått tilbudet som tenåring. I dag er jeg kjempelykkelig over de små puppene mine, de gjør at jeg i en alder av 45 år kan gå utringet til navlen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er mange. Men «The Dirt», boka om bandet Mötley Crüe, rager høyt på listen min. Det er en leseopplevelse som gjør at du føler deg skitten. Og litt oppspilt.

Hvem var din barndomshelt?

– Alexis i såpeserien «Dynastiet», som ble genialt spilt av Joan Collins. Hennes entré i serien – iført tidenes diva-antrekk og følgende replikk til den bitre datteren hun ikke hadde sett på mange år: «I see your father had your teeth fixed, if not your mouth» – var kostelig.

Hun ble kalt supertispa ...

– Ja, hun representerte noe helt nytt for oss, en usympatisk bitch. Jeg husker hun hadde så store øredobber at hun måtte ta av den ene når hun snakket i telefonen. Alt ved Alexis var overveldende.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg syns jeg skeier ut hele tida, jeg. Elsker å kose meg med familien, spise god mat og ikke være så nøye på at alt skal være så sunt hele tida. Ellers syns jeg det er godt å unne meg litt egentid på spa.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Vel, sist var det endringer i paragraf 2c i abortloven. At politikerne våger å røre ved den syns jeg er helt på trynet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Enkelt! Det måtte blitt Joan Collins, tror hun kunne hatt uendelig mye moro å fortelle.

Mer fra Dagsavisen