Navn i nyhetene

Sara Nordevall startet egen business: – Ingen av oss fikk jobbene vi søkte på

Hun leder en bedrift med over 30 nasjonaliteter, og har fått Oslos mangfoldspris.

Hvem: Sara Nordevall (32)

Hva: Daglig leder for tannlegekjeden Orbdent

Hvorfor: Har fått Mangfoldsprisen i Oslo. Og med det konkurrerer de om å bli Årets mangfoldsbedrift i Norge.

Gratulerer med mangfoldspris! Hva betyr dette for deg og dere?

– Takk. Det betyr muligheter, først og fremst. Vi har bygd organisasjonen vår på mangfold som den viktigste verdien. Det er fordi vi har villet bidra til et åpent og bærekraftig samfunn, og fordi mangfoldet blant oss gir store muligheter. Denne prisen er en anerkjennelse fra høyere hold, som vi er glade for.

Jeg har lest at dere har ansatte som selv har opplevd utfordringer med å bli inkludert i norsk arbeidsliv, og at dere derfor startet opp en egen virksomhet. Hvordan skjedde dette? Hva er historien deres?

– Det begynte med at vi (Sara Nordevall og kompanjong Amjad Hosseini, journ.anm.) kom til Norge i 2012. Ingen av oss fikk jobbene vi søkte på. Derfor bestemte vi oss for å skape den arbeidsplassen vi savnet. Vi opplevde å ikke bli sett, og ønsket å lage en arbeidsplass der de ansatte ble sett. Vi ville gi dem en wow-opplevelse.

Hvordan gir man sine ansatte en wow-opplevelse?

– Det betyr at man blir sett og hørt. At man ikke bare blir sett som den tittelen eller rollen man har, men som menneske. Vi spør alle som søker jobb hos oss om hva slags drømmer de har og hva som er deres mål. Og vårt mål er å være førstevalget både for pasienter og personell.

På hvilken måte opplevde du at det var vanskelig å få de jobbene du søkte på?

– For min del ble jeg møtt en del med at jeg var en ung dame, og at de la til grunn at jeg ikke hadde nok erfaring. Jeg var 25 år da jeg var ferdigutdannet, men jeg hadde jo vært i bransjen siden jeg var 19 år.

Din kompanjong Amjad Hosseini har sagt at han opplevde at det var vanskelig å få jobb på grunn av navnet hans. Dette har vi jo snakket om i årevis at er et problem. Hvorfor fortsetter det å være sånn?

– Jeg tror vi mangler rollemodeller og forbilder som viser at det er mulig. Vi trenger flere som ser menneskene, ikke bare som stopper opp ved at de sliter med å uttale navnet. Nå har vi bygget en kultur i organisasjonen vår med mennesker som kanskje ikke ville møtt hverandre hvis ikke de jobbet sammen. Det er over 30 nasjonaliteter, og ulike religioner, og folk med ulike erfaringer. Vi har skapt et kreativt miljø der vi vet at det finnes mer enn en løsning. I starten var det selvsagt utfordrende med ulike kommunikasjonsformer i ulike kulturer. Men da vi kom over det første møtet, så innså vi at vi egentlig er ganske like, og har et felles mål.

Det er jo stas med pris og at mangfold løftes fram som en viktig verdi: Men er det en viss fare for at mangfold blir et ord man liksom smykker seg litt med, uten at det betyr så mye?

– Dette er jo ikke bare noe som skjer av seg selv. Vi hadde en idé om å bygge en bedrift på et stort mangfold, og det er noe vi jobber med hver eneste dag. Vi snakker om hvordan vi skal ta vare på hverandre og hvordan vi skal ta vare på pasientene våre. Mange rundt oss sa at det aldri kom til å gå, og at mangfold bare er et ord som folk bruker for å høres bra ut. Det har vært en oppoverbakke. Men verden i dag trenger jo mennesker som møter hverandre og som finner et fellesskap.

Hva gjør deg lykkelig?

– Menneskemøter.

Hvem var din barndomshelt?

– Indiana Jones.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da graver jeg i hagen. Eller aller helst ser andre grave i hagen, og høster det som allerede er dyrket. Haha.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Mangfold.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke turte tidligere. Jeg var for reservert som ung.

Hva fikk deg til å begynne å tørre?

– Jeg så vel at mulighetene gikk forbi meg. Og så tenkte jeg at jeg skulle begynne å gripe dem isteden.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Amjad (kompanjongen, journ.anm.). Hvem ellers?

Mer fra Dagsavisen