Russ 2020: Antibac og bacardi

Tiril (18) skulle være russ i år. Så kom rektor inn i klasserommet.

Hvem: Tiril Steinsland (18)

Hva: Avgangselev ved Oslo By steinerskole.

Hvorfor: Feirer russetiden under koronakrisen.

Tiril! Tenk at du var russ det året Norge ble stengt ned. Noe å fortelle barnebarna?

– Haha, ja. Det er skikkelig rart at det skulle skje akkurat nå. Jeg har liksom sett russen gå rundt i buksene sine hvert år, og tenkt at det snart blir min tur. Også endte det opp med å bli så annerledes.

Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)

Når skjønte du alvoret?

– Den torsdagen rektor kom inn i klasserommet. Han sa vi fikk fri, men at han ikke visste hvordan det ble i ukene framover.

Hva har vært reaksjonene på en så å si avlyst russetid?

– Blant vennene mine har det gått fint, jeg synes vi har vært flinke. Vi har vært gode til å overholde reglene, og hatt en gruppechat hvor vi har snakka om hvordan det har gått, og planlagt litt ting som forhåpentligvis kan skje ganske snart.

Som hva da?

– Russedåpen, for eksempel. Vi har drevet og gitt hverandre navn.

Hva er det morsomste navnet du har gitt?

– Morsomste vet jeg ikke helt. Men ett eksempel er «Turgåeren», til en venninne som er veldig glad i å gå tur.

Leste du denne? Jonas (16) sitter alene på rommet sitt ofte til halv sju på kvelden

Oi, det var et veldig snilt russenavn?

– Det var kanskje det! Jeg er nok ikke helt standard russ. Men jeg hører på russesanger og sånt da.

Selv om de bruker ordet «hore» veldig effektivt?

– Ja, det er jo bare en sang, hva skade kan det egentlig gjøre?

Så du er ikke av typen som «gledet deg til russetiden siden barnehagen»?

– Nei, det er jeg ikke. Men jeg er jo med i en gruppe, og gledet meg til det. Men jeg vet om folk som har planlagt dette veldig lenge. Jeg synes skikkelig synd på dem.

Hva var den egentlige planen, da?

– Vi hadde planlagt fester med russegruppa. Og så hadde vi jo tenkt å være litt sosiale, dra på Tryvann, og på russens dag.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

Skjønner. Åssen feirer man under en pandemi, egentlig?

– Jeg har egentlig ikke fått feira så veldig mye, men jeg har truffet noen i mindre grupper. Vi var sju som hadde en piknik, det er vel det eneste jeg har fått gjort.

Har alle vært like flinke på å holde reglene?

– De fleste har jeg inntrykk av at har funnet nye løsninger på ting. Jeg har jo hørt om folk som har festa litt, men det var aller mest i starten av pandemien, da man kanskje ikke skjønte hvor alvorlig situasjonen faktisk var.

Er det trist?

– Ja, det vil jeg si at det er. Men man klarer seg vel noen måneder uten fest. Nå som den er utsatt, så kan man jo bare vente litt, til det faktisk er lov igjen.

Er det litt synd på dere?

– Ja, altså, jeg synes kanskje egentlig det. Russen er jo en viktig del av mai.

Hvert år er det jo alltid masse bråk rundt russen. Er det litt bra også, at noe av faenskapen uteblir?

– Det er jo dumt at de finner på veldig drøye ting, men de kan jo finne på mye rart selv om det er korona.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hva savner du mest med post-korona?

– Lunsjpausene med vennene mine! Og det å ha normal undervisning, for det er ikke alltid like lett med undervisning på nett. Det er vanskelig å strukturere og få ting gjort.

Har du en oppfordring til andre russ?

– Følg reglene. Men prøv å kos dere litt også.

Nå, faste spørsmål: Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg har hest! Så det å være i stallen sammen med Tulla, fjordingen min, gjør meg veldig lykkelig.

Hva er ditt beste karantenetips?

– Kanskje å ha ting å gjøre, så man ikke bare blir sittende. Og tenke på at det er noen andre som kunne trengt en telefonsamtale.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Tja. Skulle ønske jeg likte å trene, det hadde gjort alt litt lettere.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mot pels! Det er en skikkelig viktig sak.

Hvem ville du helst vært isolert med?

– Med moren min! Hun føler jeg meg mest trygg med, så da vet jeg liksom at alt ordner seg.