Navn i nyhetene

– Rusen beriker livet

Øystein Skjælaaen har skrevet et forsvar av rusen. Den som gir. Ikke den som tar.

Hvem: Øystein Skjælaaen (41)

Hva: Forfatter, sosiolog, musiker og ekstravakt på sprøyterommet.

Hvorfor: Aktuell med boka «Meningen med rus».

«Jeg liker rus. Gi meg en anledning og jeg er klar», skriver du i boka di. Er den et forsvar av rusen?

– Absolutt. Den er et forsvar for ulike varianter av den rusen som beriker livet til veldig mange, men også et forsvar for den rusen som hjelper folk gjennom dagen. Skadepotensialet er udiskutabelt og godt belyst, men denne boken handler om hva rusen gir, ikke så mye om hva den tar.

Du tilbrakte 130 formiddager på pub sammen med mange som starter dagen med en halvliter øl eller flere. Skal vi synes synd på dem?

– Jeg vet ikke helt. Noen er ensomme, har vært gjennom svært tunge ting i livet, og drikkingen er en måte å håndtere det på. Som alle som har det vondt, er det synd på dem. Men noen går også ut fordi de finner meningsfulle fellesskap der, og drikkingen er ikke nødvendigvis et stort og konstant problem. Så da er det vel en fin situasjon.

Lønningspils, fredagspils, vinlotterier på jobben, alkohol i alle slags sosiale sammenhenger. Er alkohol rett og slett en del av nordmenns identitet?

– Den har jo en veldig lang historie i Norge, og vi hadde i hvert fall merket det om den plutselig ble borte. Tror folk hadde blitt nokså rådville i en del situasjoner. Hvordan skulle man klart å snakke friere, tenke friere, bli kjent, sørge, flørte og danse uten den hjelpen? Så ja, den er nok integrert i identiteten, men i varierende grad naturligvis.

Er det fortsatt «Kong Alkohol» som hersker? Du skriver jo at «nesten én million nordmenn har røykt cannabis én, to, tre eller mange ganger».

– De fleste av denne millionen har bare røykt én eller noen få ganger, og maks et par hundre tusen det siste året. Det er definitivt alkoholen som hersker. Åtte av ti drakk i løpet av siste året, og en stor andel drikker hyppigere og mer enn før. Det grove bildet er at godt voksne og eldre drikker mer, mens de unge drikker mindre.

Stadig flere straffes for «befatning med narkotika», fra 2001 til 2016 var det nær 223.000 straffereaksjoner, 40 hver dag. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at man burde sluttet å straffe bruk av narkotika for lenge siden, enten folk bruker stoffene for glede eller for å dempe smerte. Det henger ikke på greip at det å putte et stoff i sin egen kropp opptar så stor del av politi og rettsapparat. Men vi er forhåpentligvis ferdig med det snart.

Du bruker deg selv som eksempel flere steder i boka, og forteller blant annet om du drakk til du spydde i ungdommen. Hvordan er din egen bruk av rusmidler i dag?

– Som du siterte fra boken i stad – jeg innrømmer enkelt at jeg liker rus. Siden så mange andre søker den fra tid til annen, er jeg vel ikke alene om det. Og som de fleste andre har jeg også sluppet unna nevneverdige problemer. Jeg har kjent på virkninger av andre ting enn alkohol, men jeg er egentlig relativt streit når det kommer til rusmidler.

Hva er det verste med nordmenns bruk av alkohol og andre rusmidler?

– Det verste er naturligvis alle skadene, alle de ødelagte familiene, ulykkene og avhengigheten. Så det kan jo passe å si at selv om jeg har skrevet en bok om hva rusen gir, argumenterer jeg ikke for mer rus. Tvert imot, egentlig, men jeg synes ikke man skal skamme seg over den rusen som gir mening.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg søker vel rusen. Eller taco på en tirsdag.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Nå for tiden, når jeg har gitt ut bok for første gang, har det oppstått en merkelig veksling mellom angst og narsissisme. Ikke stolt av det siste, men jeg dras heldigvis fort ned igjen når min sønn roper at han er ferdig på do.

Er det noe du angrer på?

– Masse. Jeg forstår ikke når folk sier at de ikke angrer noe.

Hvem var din barndomshelt?

– Blandingen av fotball-obsession og oppvekst i kristne miljøer gjorde at Rune Bratseth ble et naturlig forbilde. Morsomt å tenke på i dag.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jeg har fullstendig dilla på Ricky Gervais for tiden, ser på alt han har gjort. Virkelig genial type og noen timer med ham kunne vært interessant, i hvert fall hvis han stod for snakkingen.

Mer fra Dagsavisen