«Ruben» har sluttet å skrive sanger om seg selv

Hvem: Ruben Markussen (25)

Hva: Artist og låtskriver under navnet «Ruben»

Hvorfor: Er snart klar med ny EP

Ruben! Jeg er nesten litt sur på deg. Har den nye singelen din «Dear god» kraftig på hjernen.

– Det er gøy! Den låta handler faktisk om noen jeg kjenner sitt trøblete kjærlighetsliv. Før har jeg jo skrevet mye om meg selv og min egen mentale helse. Men det var sikkelig befriende å endre perspektiv på den måten.

Oi! Hva synes vedkommende om at du plutselig skriver en låt om livet deres?

– Vel, altså. Den handler faktisk om en annen norsk artist. Og jeg tror ikke vedkommende vet at den handler om dem.

Nei Ruben, nå ble jeg dødsnysgjerrig!

– Ha ha, ja, men det føles veldig feil å si hvem det er til deg nå. For jeg har jo bare tatt inspirasjon fra noe jeg kun vet litt om.

Ah, okei da. Men den er veldig fin da. Og litt ... mørk?

– Ja, hele EP-en er mye mørkere og hardere enn det jeg har gitt ut før. Jeg tilot meg selv å være skikkelig dramatisk denne gangen.

Hva med deg da, har du en indre «dramaqueen»?

– Jeg tror jeg er litt dramatisk, ja. Spesielt mot dem som står meg nær.

Hva gjør du da?

– Klage litt bare for å klage, eller være sur en hel dag bare fordi jeg ikke føler meg noe fin. «Nei, la meg være, la meg være misfornøyd!». Sånne teite ting som det.

Musikken din bærer preg av melankoli. Reflekterer det tilbake på deg, på noen måte?

– Jeg liker melankolien. Den har alltid vært en stor del av meg. Også har jeg hatt en del indre konflikter når jeg har skrevet musikken min, som har skint gjennom. Men nå begynner det som har vært kjipt mentalt å gi litt slipp. Jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det nå.

Jeg vet at en av de største låtene dine, «Lay by me» er skrevet om faren din som gikk bort?

– Ja, jeg skrev låten på den tida pappa ble syk. Egentlig var det en låt til alle rundt meg, som støttet meg i det som var vanskelig. Men utover i prosessen, ble den mer og mer til ham.

Og den vant du en spellemann for?

– Ja, det var så fint. Nå føler jeg at pappa lever litt gjennom den prisen.

Hva slags forhold har du til låta nå?

– Jeg har på mange måter bearbeidet at pappa gikk bort – det går fint å snakke om det nå, på en måte. Men det er jo litt følsomt å framføre den sangen på scenen. Han var jo pappaen min.

Du, jeg har hørt at fansen din ofte betror seg til deg når de har det vanskelig?

– Jeg får masse meldinger av folk som hører på musikken min og kjenner seg igjen. Føler at jeg setter ord på ting, og finner motet til å be om hjelp. Det er helt fantastisk. Det jeg bruker å si er at de skal snakke med noen som er nær dem, og det viktigste de kan gjøre er å be om profesjonell hjelp.

Hvorfor tror du de kommer til deg?

– Jeg vet ikke helt. Men – da jeg var tenåring og fikk sosial angst, var det ikke mange artister som jeg kunne høre de historiene fra. Det var grunnen til at jeg ville lage musikk om det. Jeg trengte også å få det ut, for meg selv. Det var veldig bra for meg å skrive de låtene.

Hva gjør deg lykkelig?

– Kjæresten min. Han forstår meg!

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg vokste opp som sikkelig Harry Potter-fan. Herregud, jeg elsket ham.

Åh, jeg og, hvilket hus tilhører du?

– Jeg skulle ønske jeg var i Smygard, men jeg er i Griffingdor.

Samme som Harry, jo! Hva misliker du mest ved deg selv?

– Oi, «dark». At jeg overtenker og er veldig kritisk mot meg selv. «Den tekstlinjen var ikke bra nok, klærne dine var ikke bra nok». En liten perfeksjonist i bakhodet mitt som aldri blir fornøyd.

Har du noen triks for å dempe den perfeksjonisten?

– Jeg har trent på å akseptere at de tankene kan dukke opp. Og tenke at det ikke er alt man kan bry seg så mye om. Verden går ikke under bare fordi jeg ikke ser helt toppers ut.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg føler jeg skeier ut hver dag. Foodora, litt snacks, brus.

Hvem ville du helst stått fast

i heisen med?

– Det som hadde vært kult – men jeg hadde vært pissredd – er Rihanna. Jeg hadde blitt så nervøs at jeg hadde glemt hele greia.