Ritualet som fenger

– Kun framtiden vi vise om halloween blir den nye 17. mai eller julekvelden etter hvert, sier Virginie Amilien.

Hvem: Virginie Amilien (55)

Hva: Kulturhistoriker og forbruksforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Hvorfor: Har gransket nordmenns forhold til halloween.

I 2012 feiret 15 prosent av befolkningen halloween. I fjor var det 30 prosent. Hvorfor denne økningen?

– Vi mener at halloween har blitt et nytt ritual i løpet av én generasjon, hvis vi er enige om at det kom til Norge for cirka 25-30 år siden. Denne festen som var tydelig importert fra USA og promotert av handelsstanden, vekket mye motstand og oppmerksomhet. I forhold til andre merkedager eller ritualer, har halloween blitt svært omdiskutert i den offentlige debatten. Kontroverser rundt halloween, om overforbruk, hærverk eller at det ikke er en norsk tradisjon, førte til en ganske åpen dialog, både i medier og på lokalt nivå i skoler og i barnehager.

Les også: Tullete, unødvendig og masete, sier mange om halloween

Og det har halloween tjent på?

– Denne prosessen basert på dialog og felles forståelse ser ut til å ha ført til en viss enighet om hvordan halloween skal feires. Diskusjoner i den offentlige debatten viser at det å ha en anledning til å feire noe midt i mørketiden, det å kunne sitte og snakke sammen med barna, kombinert med en karnevalstemning hvor nesten «alt er snudd på hodet», men kun i løpet av en kveld, har vært tiltrekkende for mange. Til tross for, eller takket være kjøpepress og importvarer, ble halloween med i en prosess av kulturell tilpasning, der barnefamilier og norske verdier er sentrale. Det tror vi er grunnen til at dobbelt så mange feiret denne dagen i fjor som i 2012.

Kan halloween bli like populær som 17. mai og julekvelden?

– Kun framtiden vil vise om halloween blir den nye 17. mai eller julekvelden etter hvert. En første forskjell er at vi ikke får en fridag. For øvrig er halloween mer dedikert til barna, og rammen er mer fleksibel enn for jul og 17. mai, i den forstand at det er mindre strengt og det er mindre press på hvor vellykket det skal være. Det er fremdeles familien som bestemmer hvor mye tid og krefter som skal involveres.

Er det tigging om godteri halloween stort sett handler om?

– Det er mye mer komplekst enn tigging om godteri, selv om godteri spiller en sentral rolle. Barna er de viktigste utøverne, men vi ser at hele familien er med på å planlegge og organisere. Og skolen, barnehagen og ikke minst naboene. Det dreier seg om et felles prosjekt. La oss ta et eksempel med en familie: Prosjektet begynner lenge før halloween med planlegging. Så er det å lage, kjøpe, lete etter gamle ting, tenke sammen, tilpasse, skape og ikke minst være og bruke tid sammen, uten så mye «suksesspress» som til jul når hele familien skal komme på besøk, eller til 17. mai der du skal ta imot til brunsj.

Les også: Vi bruker mye mer penger på halloween

De jeg har fått på døra 31. oktober er stort sett små vampyrer og andre monstre. Hvorfor disse groteske framtoningene?

– Halloween er et ritual med karnevalsaktig karakter. I karneval er alt snudd på hodet. Det er den dagen hvor de svake blir mektige. Den ene dagen! Så går man tilbake til det daglige. I karneval overdrives alt. Det som «ikke skal være» er det som blir. I det daglige livet til våre barn er døden og vold tabuer. Det samme er store mengder godterier. Det samme er det å gå ut alene i mørket. La oss ta alt som er forbudt og tabu i en stor sekk. Dette er halloweensekken. Men viktig å huske er at selve sekken lages og overvåkes av foreldrene.

Gresskarsalget er femdoblet siden 2018. Kan gresskar bli den nye juleribben?

– Denne endringen er utrolig spennende, spesielt for en matforsker i en tid hvor man ofte blir spurt om «hvordan endre matvaner». Handelsstanden og spesielt Opplysningskontoret for frukt og grønt, har vært utrolig flinke på en kombinasjon av tilbud på markedet og folkeopplysning. I tillegg er gresskar godt tilpasset festen slik den feires. I gamle dager brukte de neper.

Skal du markere halloween selv?

– Jeg flyttet fra et område med små hus til en leilighet i sentrum for tre år siden, og for å være helt ærlig, ingen har ringt på døren vår de tre siste årene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Sannsynligvis «Den skallete sangerinnen» av Eugène Ionesco.

Hvem var din barndomshelt?

– d’Artagnan.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Akkurat nå… å akseptere å svare på disse faste spørsmålene.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Corto Maltese.