Espen Beranek Holm i forestillingen «Spamalot». FOTO: VEGARD GRØTT/NTB SCANPIX

Ridder av Tyldens orden

Barnetimetantene og -onklene betydde mye for ham.

Espen Beranek Holm (52)

Artist

Tildelt Audun Tyldens
minnepris 2012, spiller i «Spamalot» på Folketeatret

 

Gratulerer med tidligere platedirektør Audun Tyldens minnepris 2012 for 30 års innsats i norsk musikkliv.

- Takk. Jeg kjente Audun Tylden helt fra 70-tallet. Lenge før jeg selv fikk realisert mine egne musikalske ideer, løp jeg ned døren hans. Han var en snill, lun mann som ga meg mange råd og vink. Han har hatt enorm betydning for norsk musikkliv, han var en brubygger.

Nå om kveldene spiller og synger du i Monty Python-musikalen «Spamalot»?

- Ja, i flere roller: Jeg gestalter sir Bedevere og et par andre. For eksempel moren til sir Galahad, en omfangsrik rolle, rent fysisk. Det er stas å gjøre en klassisk figur i Monty Python-universet. Mann spiller gammel, stygg dame - det kan ikke bli umorsomt.

Denne uka har det vært mye debatt om musikk og sensur i forbindelse med både Pussy Riot og artister fra Mali på Oslo World Music Festival. Du er en av de få musikerne i Norge som faktisk har blitt sensurert. Hvordan opplevdes det?

- Det føltes fryktelig urettferdig og gæernt den gangen (i 1981 ble Beraneks første singel «Dra til hælvete» forbudt spilt på NRK, jou. anm.). I dag har vel de fleste kommet til at det ikke var en korrekt avgjørelse, og den typen sensur av en sang ville ikke vært mulig nå. Det var jo en anti-dop-sang, men den ble sensurert fordi budskapet var formulert i et brutalt og direkte språk. Politisk eller ideologisk sensur er langt verre. I dette tilfellet var det bare snerpete NRK-sjefer som reagerte på språkbruk.

Var dette med på å forme deg som artist og satiriker?

- Tja, jeg har jo alltid hatt et anstrengt forhold til maktmennesker som misbruker sine posisjoner. Og det ble jo ikke akkurat bedre av stormen rundt «Dra til hælvete».

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- «Bø og bæ i festhumør». Den er enkelt og liketil humoristisk og veldig godt oversatt av Ragnar Hovland. Den er fin for både barn og voksne.

Hva gjør deg lykkelig?

- Familien min.

Hvem var din barndomshelt?

- Barnetimetantene og -onklene betydde mye for meg: Kirsten Langboe, Alf Prøysen, Anne-Cath. Vestly - de fortalte spennende historier og hadde fine sanger.

Hva misliker du mest med deg selv?

- Det var da litt av et spørsmål? Det jeg hater med meg selv, er at jeg gidder svare på sånne spørsmål.

Men du svarer jo ikke?

- Jo, jeg har jo nettopp svart!

OK. Hva gjør du når du skeier ut?

- Jeg er så forferdelig vanlig. Hva er det å skeie ut?

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Rettferdighet.

Er det noe du angrer på?

- Jo, det er sikkert det, altså. Men jeg prøver å ikke bruke så mye tid på det.

Hender det at du angrer på at du sluttet i «Hallo i uka»?

- Ja ... det jeg angrer på, er at jeg ikke treffer alle disse hyggelige menneskene så ofte. Ellers er det greit å ikke måtte lage radiohumor hver uke.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Ikke en person som hadde frastøtende kroppslukt og personlighet. Et hyggelig menneske.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no