Navn i nyhetene

– Rett etter at vi la ut nyheten om at jeg var innstilt som leder, kom det en Hitler-sammenligning

Une Aina Bastholm blir MDGs første partileder. Hun vil i regjering, men verken Arbeiderpartiet eller Høyre imponerer henne i klimapolitikken.

Hvem: Une Aina Bastholm (34), nasjonal talsperson for MDG.

Hvorfor: Valgkomiteen i MDG har innstilt Bastholm som partiets første leder.

Du kommer til å bli ny leder i MDG. Hvordan kjennes det? 
– Det er en stor oppgave som gjør meg ydmyk. De unge, men også mange foreldre og besteforeldre, har startet dette århundrets avgjørende folkebevegelse. Å få være med på noe historisk, er utrolig inspirerende – men også litt skummelt.

Du vil gjøre MDG til et bredt folkeparti. Hva betyr det, mindre bompenger, mindre snakk om flyskam og oljestans? 
– Nei, det er ikke folkelig å si at vi ikke skal merke tiltakene mot klimaendringene. Vi skal bli et grønt folkeparti ved å vise at det som er bra fra for miljøet, også er bra for menneskene. Vi skal appellere til folks engasjement, i stedet for å søke mot dem som vil være i komfortsonen, som for øvrig er menneskelig.

Hvor kommer klima- og miljøengasjementet ditt fra? 
– Jeg vokste opp med noen grunnleggende verdier som handlet om at vi skal ha respekt for naturen og dyrelivet. Det engasjementet kom før jeg kjente til klimaendringene. Da jeg begynte å forstå alvoret i klimakrisen, dykket jeg ned i materien og skrev en masteroppgave om hvordan klima- og miljøødeleggelsene utgjør en sikkerhetsrisiko. Krisen er politisk skapt og må løses politisk. Jeg har også vært opptatt av sosial rettferdighet og barneperspektivet, som jeg har jobbet med i ungdomsorganisasjonen til Redd Barna. Barneperspektivet er relevant, siden det er de voksne med makt som må løse utfordringene barna kommer til å møte framtida.

Klimapolitikk setter sinnene i kok. Blir du bekymret av at såpass mange mennesker i Norge engasjerer seg i Facebook-gruppa «Folkeopprøret mot klimahysteriet»?
– Det er folk som er flinke til å gjøre mye ut av seg. Vi merker dem på nettet ellers også. Det er helt greit i demokratiets navn, men jeg vil oppfordre til en saklig og kunnskapsbasert debatt. Tallene viser at de som tror på menneskeskapte klimaendringer og som vil gjøre endringer i hverdagen, er i flertall. Jeg synes Sveinung Rotevatn svarte godt: «Klimaendringene slutter ikke fordi du melder deg inn i en Facebook-gruppe».

Som leder av MDG kommer du til å bli latterliggjort, få masse kjeft og sikkert også mye sjikane, hvordan ruster du deg til å stå i den stormen?
– Jeg tåler det, men jeg er bekymret for at ungdommer som følger sidene våre ser at dette er noe du må tåle for å ytre deg politisk. Rett etter at vi la ut nyheten om at jeg var innstilt som leder, kom det en Hitler-sammenligning. Den skjulte jeg med en gang, ikke fordi jeg ikke tåler det, men fordi unge ikke skal tåle at mannfolk i 60-årene ikke har folkeskikk.

Du har gjort det klart at MDG vil i regjering i 2021 og at det kan skje både med Arbeiderpartiet og Høyre. Hvilket parti mener du er best på klima per dags dato? 
– Det er vanskelig å si. Ingen av dem utmerker seg, men jeg er blitt veldig skuffet over Ap etter at Frp gikk ut av regjering. Som største opposisjonsparti kunne de oppfordret regjeringen til å søke seg til Ap i klima- og miljøspørsmål, men de har i stedet pekt på at regjeringen må samarbeide med Frp.

Du har kalt Arbeiderpartiet både feigt og reaksjonært den siste tida. Hvorfor mener du det? 
– Ap vil gjøre det lettere å skyte ulv innenfor ulvesonen, selv om ulven ikke har tatt beitedyr. Det har jeg kalt feigt. Jeg er også redd for at Ap har som strategi å tekke velgere som har flyttet seg mot Sp og Frp, i stedet for å appellere til den voksende gruppa som vil ha en annen klimapolitikk.

Hva må dere få gjennomslag for om dere skal gå inn i en regjering? 
– Vi må ha en plattform som er historisk god på bevaring av naturmangfoldet og klimaet. Den som skal være statsminister etter 2021, må ha det som sitt store prosjekt å stoppe klima- og naturkrisen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Den sterkeste romanen jeg har lest, er «Tusen strålende soler» av Khaled Hosseini. Jeg ble ekstremt revet med. Jeg heiv boka i veggen da en person jeg hadde blitt glad i, døde. Jeg er også blitt hektet på serien «Det store århundret» av Jan Guillou.

Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg er småbarnsmor, så det er å se dattera mi danse rundt på gulvet, springe fort og klare nye ting.

Hvem var din barndomshelt?
– Will Smith. Helt er kanskje å overdrive, men jeg var veldig opptatt av ham. Jeg syntes han var kul.

Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg er så avhengig av å sove godt for å fungere godt. Det er upraktisk når man er småbarnsmor.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Da tar jeg meg en skikkelig dyp massasje som gjør vondt, slik at jeg får løsnet opp. Da tar jeg vare på meg selv.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Brudd på menneskerettigheter, manglende klimahandling, pelsdyroppdrett og urettferdig flyktningpolitikk.

Er det noe du angrer på?
– Jeg angrer bittert på at jeg byttet til vinterdekk på sykkelen. Nå har jeg syklet med piggdekk på grus i ukevis og må bytte tilbake.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Mormoren min, som er død. Jeg lærte veldig mye av henne. Hun hadde et strålende humør og var et forbilde. Hun var del av etterkrigsgenerasjonen og kunne blitt hjemme og stelt hus og barn, men hun ville være arbeidsaktiv selv og tok jobber. Et utrolig flott menneske.

Mer fra Dagsavisen