Psykt bra masterplan

Som ung alenemor var Lene Sofie Arnesen kjempedeppa og ensom. – Når jeg kom hjem fra jobb satte jeg ungene foran tv-en og la meg i senga. Men det fortalte hun ingen.

Hvem: Lene Sofie Arnesen (49)

Hva: Gestaltterapeut.

Hvorfor: Forfatter av selvutviklingsboka «Positive tanker er bullshit», som har solgt over 7000 eksemplarer siden januar.

Lene Sofie Arnesen har skrevet bok om hvorfor det ikke funker å bare skulle tenke positivt.
Foto: Svein-Ove Arnesen Foto: Svein-Ove Arnesen

God morgen! Jeg leste i boka di at du starter hver dag med jacuzzi! Sitter du i den nå, kanskje?

– Nei, men jeg gjorde det klokka 06. Det har jeg og mannen min gjort i femten år, jacuzzien vår må være en av de mest brukte i Norge. Det er en så deilig start på dagen.

Jeg starter morgenen med å slumre, stresse, kjefte på ungene og komme for sent på jobb ... Det er en ganske dårlig start på dagen, men jeg burde kanskje bare tenke mer positivt?

– Jeg er nesten allergisk mot det ordet! Men hva trenger du å justere? Du må ta tak i det, og ikke skyve det bort. Hvis ikke vokser det bare til en indre uro, du blir enda mer sliten, og enda mer kritisk mot deg selv. Da hjelper det ikke å tenke positivt, kjøre på og tro at det går over.

Jeg skjønner!

– Ja, skjønte du det? Mange synes psykisk helse er vanskelig, og vil ha konkrete verktøy. Derfor trenger du en masterplan.

Hva er det?

– Du må ha samsvar mellom jobb, hvile, aktiviteter og ting du synes er gøy. Hvis det er veldig mye jobb denne uka, må du kanskje takke nei til familieselskapet, fordi du trenger å hente deg inn, du trenger hvile.

Men da får jeg jo sykt dårlig samvittighet?

– Ja, når du sier nei til ting du ikke er vant til, så blir du psykisk støl. Du må øve deg litt. Det er egentlig et tegn på at du ikke tar nok hensyn til deg selv, og er veldig sensitiv på hva folk mener om deg.

Jøss, er du synsk, også?

– Haha. Jeg er vant til å snakke med folk, og det er en del fellestrekk som går igjen i terapirommet. Dessuten har jeg vært der selv.

Hvordan var det?

– Jeg var i begynnelsen av 30-årene, styrer i en stor kommunal barnehage og nyskilt med to små barn. Jeg var den unge, flinke styreren, men sannheten var at jeg var kjempedeppa og ensom. Når jeg kom hjem fra jobb satte jeg ungene foran tv-en og la meg i senga. Jeg følte at ingen brydde seg om meg. Og dette fortalte jeg ingen.

Les også: Dette kan skje med trehusrekka på «Hylla» på Vålerenga: Halvparten reddes, halvparten rives (+)

Hva skjedde?

– En søndag var det akkurat som en stemme sa til meg: Du må lære å bli glad i deg selv, Lene. Jeg er ikke kristen altså, men dette glemmer jeg aldri. Jeg oppsøkte terapi, fikk veldig god hjelp, og videreutdannet meg til gestaltterapeut.

I boka di skriver du at det kan være bra å kle seg i sterke farger. Men her om dagen hadde jeg på meg lilla bukse, og da kommenterte kjæresten min at det var en «artig» bukse. Da ble det mer dårlig stemning enn godt humør, for å si det sånn ...

– Da tok du over hans opplevelse i stedet for å stole på deg selv. Du syntes jo buksa var fin! Det med bruk av farger er egentlig en øvelse om behov. Hva slags farger trenger jeg? Mange bruker svart og grått fordi de ikke vil være synlige. Men sliter du med tungsinn og lite energi, så får du ikke mer energi av å kle deg i grått.

Les også: Her er de beste musikkdokumentarene

Men du, det virker som om noen mennesker bare er født positive?

– Hvis du bytter ut ordet med optimist, så er det nok riktig at mange har det i seg. De ser mer optimistisk på ting, og er mer robuste. Men å være såkalt positiv og gå rundt å smile hele tida, det kan heller føre til at du ender opp i irritasjon, uro og tunge tanker.

Hvem var din barndomshelt?

– Bestemor! Hun hadde alltid tid til meg!

Hva gjør deg lykkelig? Det er kanskje ikke et ord en gestaltterapeut liker?

– Jo, absolutt. Jeg er glad i det ordet. Men jeg er også glad i ordet sorg. Jeg liker ikke higen etter lykke. Men jeg er ikke imot de gode følelsene, og lykkelig er en følelse.

Hva angrer du på?

– Jeg kan jo angre på valg jeg tok som ung, men det er dårlig gjort å vurdere det nå, tjue år etterpå. Jeg har angret og skammet meg for mye i livet. Så det gjør jeg ikke lenger.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da har jeg kjærestedag med mannen min. Vi kan for eksempel sette fram solstolene i stua i januar, sette på en sterk lampe og ta på bikini og badebukse, bare fordi vi savner Syden. Det er fint å være litt smågæren. Mange ser på livet som et pliktløp, og har ikke tid til å ha det gøy. Det er så trist.