Postmannens bortgang

Leder i Fagforbundet Post og finans, Gerd Øiahals, skulle gjerne sett at Posten fortsatte som før, hvis grunnlaget var der. Nå mener hun at vi må følge utviklingen i tiden.

Hvem: Gerd Øiahals (59).

Hva: Leder i Fagforbundet Post og finans.

Hvorfor: Fra 7. juli får man post annenhver dag, i stedet for hver dag.

 

Hvorfor får vi nå post annenhver dag i stedet for hver dag?

- Det er et resultat av at stortinget har endra postloven. Og det kommer jo av at det er en kraftig reduksjon i antall brev som blir sendt. 

Ja, jeg så på posten sine nettsider at fra 1999 til i dag er det 70 prosent færre brev som blir sendt. Det er ganske mye mindre. Hva er det som sendes i dag?

- Nei, det er veldig lite private brev som sendes i dag. Det er litt adressert reklame og blader. Noe firma- og forretningspost er det. Men hvis man tenker tilbake til årtusenskiftet, hva vi fikk i posten da, det var strømregninger, bankutskrifter og telefonregninger. Alt kom i posten. Vi fikk flere brev om dagen, i dag er det rundt tre brev i uka vi får i snitt.

Regninger og bankutskrifter, ja. Det var mye kjedelige ting som ble sendt i posten.

- He-he, ja. Det var mye firmapost. Det var det som var det store grunnlaget. Bare tenk deg skatteoppgjøret. Når alle i Norge fikk selvangivelsen som de skulle sende i posten. Det som er årsaken til at det ikke er slik trafikk i dag er, jo digitaliseringen. Det er den som har tatt oss. Ting har ikke forsvunnet, vi får jo regninger i dag også, men vi får dem på dataen.

Les også: Vil digitalisere hele oljenæringen

Hvis du fikk velge, skulle du ønske posten fortsatte som før?

- Jeg skulle gjerne ønske at det fortsatte som før, hvis grunnlaget hadde vært til stede. Men jeg må jo si at det å tro at posten skulle fortsette som før i dagens digitaliserte verden, er som å tro på julenissen. Skal vi tilbake til telefonkiosker og ha telefonen stående i gangen, eller skal vi fortsette videre med mobiltelefon? Vi må jo ta med oss utviklingen. Men jeg synes selvfølgelig det er synd at det rammer arbeidsplasser.

Hva er det beste brevet man kan få?

- Det må vel være et skikkelig kjærlighetsbrev, det. For man får vel ikke noe brev fra Hamar om at man har vunnet i Lotto lenger. Det kommer vel andre plasser det nå.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Har du fått det noen gang?

- Nei det har vært dårlig med kjærlighetsbrev i posten. Jeg har ingen boks på loftet med brev fra gamle flammer. Det kan hende at det kom et brev i tidligere tider, men det husker jeg ikke nå.

Man får fortsatt sendt julehilsener, eller?

- Julehilsener går. Folk sender fortsatt masse julekort. Det er en tradisjon som mange opprettholder.

Er man blitt litt gammeldags hvis man sender brev i dag?

- Nei, jeg tror ikke man har blitt gammeldags. Jeg tror de som gjør det velger litt annen metode enn det de fleste gjør. Men gammeldags vil jeg vel ikke si. Det er fullt mulig å sende brev. Posten går den. Hvis man sender et brev privat tror jeg mottakeren blir veldig glad. De som får noe personlig i posten blir som regel veldig glade for det.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tror du at posten kommer til å forsvinne helt etter hvert?

- Posten vil nok ikke forsvinne. Det tror jeg ikke, men hvis en tenker Posten som postmannen i gata og postkontoret, så tenker jeg at folk får oppleve at det reduseres enda mer. Posten som en bedrift og logistikkoperatør tror jeg helt sikkert vil leve videre.

Les også: «Digitalt etterslep kan bli en sikkerhetsutfordring»

Da hopper vi rett over på de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Ja, det var det da. Jeg må vel si at den gangen jeg leste  «Syndere i sommersol» av Sigurd Hoel, så ble jeg veldig fenget.

Hva var det som gjorde at den sitter så godt i minnet?

- Jeg tror det var det at den flyttet noen grenser og det handlet vel om nysgjerrighet.

Hvem var din barndomshelt?

- Ja, det tror jeg må bli Pippi Langstrømpe. Hun var en av de store for meg. Nå var jeg ikke akkurat bitteliten da filmene om henne kom, men Pippi er flott. Hun var nysgjerrig og engasjert og lærte meg ordtaket, «det kan jeg sikkert få til for det har jeg ikke prøvd». Det syns jeg er et godt visdomsord.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Nei, hva skulle det være. Det må kanskje bli at jeg er for lat og trener for lite. Jeg skulle vært flinkere til å komme meg ut i verden og vært i bevegelse.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Urettferdighet! Rasisme og angrep på folks lønns- og arbeidsvilkår. Jeg går også i tog på 1. mai og 8. mars. Jeg har gått i mange demonstrasjonstog.

Les også: – Dette er en sak som har blitt kjempet frem

Er det noen du husker spesielt godt?

- Nei, ikke spesielt. Jeg var dessverre ikke til stede i de svære togene i Oslo nylig, for jeg var bortreist. Men på 1980- og 1990-tallet var det veldig mange tog som jeg gikk i. Og det samme går jeg fortsatt for i dag.

Er det noe du angrer på?

- Det er bestandig noe man angrer på, men samtidig tenker jeg at det er så bortkastet energi. Som regel så bruker jeg ikke tiden min på å angre. Men det er klart at alle har skrevet et innlegg på bussen hjem eller sagt noe som man tenker at kanskje var litt dumt. Man kan selvfølgelig ta lærdom av det man skulle gjort annerledes, men å gå rundt å angre syns jeg er bortkastet tid.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Det kunne vært mange det. Hvis en hadde trodd at det kunne ført til bedring, er det mange politikere jeg kunne tenke meg å ha sagt både det ene og det andre til. Nei, men det må vel bli noen som kunne underholdt meg. Som en god trønder sier jeg Åge Aleksandersen. Jeg kunne godt stått fast med han.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.