Nyheter

– Noen skulpturer er mer provoserende enn andre

Ole G. Slyngstadli tror Oslobiennalen vil vise at oslofolk er stolte av byen sin.

Hvem: Ole G. Slyngstadli

Hva: Daglig leder for Oslobiennalen

Hva betyr kunsten som plasseres i de offentlige rom for folk?

– Jeg tror byens faste skulpturer og installasjoner over tid bidrar vesentlig til å definere byrommets identitet. De er noe folk flokker seg rundt, kanskje uten egentlig å legge så veldig merke til dem, samtidig som monumenter blir etset inn i vår bevissthet som en viktig del av byen.

Hva vil det si for Oslo å få en egen biennal?

– Det vil vise at oslofolk er stolte av byen sin og de store kunstsamlinger som byen har. Det kjøpes mye kunst til det offentlige rom i Oslo. Oslo kommunes budsjett er like stort som KOROs og Nasjonalmuseets innkjøpsbudsjett til sammen.

Om vi ikke legger merke til dem alltid, er det også mange sterke meninger om kunsten som plasseres på offentlige steder?

– Ja, og slik har det alltid vært. Ta Rodin-statuen på Solli Plass eller Henry Moore-skulpturen på Bygdøy, begge har skapt debatt da de ble plassert i byen. Rodin-statuen ble heftig debattert i bystyret i 1902, folk var fryktelig negative og mente den av medisinske årsaker burde flyttes fordi den viste et usunt kroppsideal.

Les også: Kunsten å lage en bil

Wow så kroppsfokuset var like stort da?

– Nei, det vet jeg ikke. Men Gustav Vigeland var i alle fall en av dem som var særlig kritiske mot at man skulle plassere kunst laget av utenlandske kunstnere i byen.

Analpluggnissen i Gamlebyen skapte også et visst kroppsfokus?

– Ja, jeg vil helst ikke kalle den det, men den er et godt eksempel på at takhøyden i Oslo er høy når det gjelder kunst i det offentlige rom.

Vi fniste litt barnslig når kunstanmelderen vår skulle forklare folk hva en buttplugg er ...

– Vel, det som jeg synes er interessant med den skulpturen er at den ikke vakte så mye oppsikt som man kanskje skulle trodd, at folk rett og slett var litt likegyldige.

Ja, folk var på kjempesinna på Kate Moss-statuen som Christian Ringnes plasserte i operapassasjen.

– Ja, også skulpturparken på Ekeberg har skapt en del debatt. Noen skulpturer er mer provoserende enn andre, men ofte er det kanskje slik at det vi finner behagelig kan blekne over tid, mens det som yter mest motstand ved første øyekast gjerne vokser.

Les også: Biennale for folk flest

Er det lavere terskel for aksept av gaver fra rikinger enn den kunsten kommunen kjøper?

– Det er mulig, men jeg synes det burde være stor takhøyde også for folk som ønsker å vise kunst fra private samlinger. Både Astrup Fearnleys og Christian Ringnes har en flott samlerpraksis. Christian Ringnes er til og med så sjenerøs at han ikke bare finansierer gaver til byen, men han har også et uavhengig råd han konsulterer når det gjelder kjøp.

Kritikken går vel mest på det urimelige i at rike mennesker skal få prege byen etter egen smak?

– Ja, og det har jeg også forståelse for.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å gå lange turer i fjellet med lånt hund. Ønsker meg en egen hund, faktisk. Ellers liker jeg å treffe mine nevøer og nieser.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg likte godt Astrid Lindgrens univers, og tror jeg sier Pippi Langstrømpe, det er sånn passe feministisk.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da går jeg på en fransk restaurant, bestiller østers og champagne, eller en middag med gode viner til.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Å ja! Nummer en: nei til riving av Y-blokka. Nummer to: jobbe for bedre kunstnerøkonomi. Tre: større statlig innkjøpsbudsjett for kunst.

Er det noe du angrer på?

– Jeg har helt sikkert sagt dumme ting til folk, og kanskje såret noen. Jeg kan bare ikke komme på noe helt konkret. Har vel fortrengt det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Erna Solberg. Jeg vil gjerne spørre henne ut om hvorfor regjeringen ikke prioriterer kunst og kunstnere høyere. Statsministeren er utvilsomt dyktig, og min erfaring er at dyktige mennesker interesserer seg for andre dyktige mennesker. Derfor er jeg tilbøyelig til å være nysgjerrig på hennes taushet om alt som omhandler fagfeltet mitt.

Mer fra Dagsavisen