Nedprioriterer egen trim

Hvem: Marit Breivik (64)

Hva: Sommeridrettssjef og assisterende toppidrettssjef i Olympiatoppen.

Hvorfor: Tidligere landslagstrener i håndball. Søndag møtte Norge Russland i bronsekamp.

Hvordan har det vært for deg som tidligere landslagstrener å følge jentene i kampen om medaljer fra tribunen? Kribler det litt i trenergenet når du følger jentene?

– Klart det kribler. Et VM som også teller i det å kvalifisere seg til OL, enten direkte som vinner eller til OL-kvalifisering i mars, gjør jo det hele enda viktigere, særlig fordi det er OL bare hvert fjerde år.

Nyter du kampene som tilskuer, eller tar du deg selv i å «lede» kampene?

– Jeg nyter kampene i den forstand at det trigger konkurransementaliteten fortsatt og jeg liker den spenningen og uforutsigbarheten kampens hete gir.

Underveis i kampene engasjeres jeg av det jeg ser på banen, tenker og snakker gjerne med de jeg sitter sammen med om hva som kunne vært lurt å gjøre og hvilke spillere jeg tenker kunne vært på banen, samtidig så lar jeg meg imponere over både spillere på banen og Thorir og trenerteamets kampledelse.

Hvordan har kvinnehåndballen utviklet seg siden du ga deg som landslagstrener?

– Nå er det 10 år siden jeg var landstrener og det er stadig flere spillere som er heltidsprofesjonelle. Det betyr at hver spiller har mer tid til både trening og restitusjon, daglig treningskvalitet er bedre og det individuelle ferdighetsnivået er høyere. Når gode spillere får spilt sammen over tid, ser vi mer effektivt spill i de ulike fasene. Fortsatt har vårt norske lag mye å hente på samspillet. Framgang gjennom VM gir medaljehåp og ikke minst videre utviklingsambisjoner

Du har selv 15 år bak deg som trener for håndballjentene, og vunnet det som vinnes kan. Hvilket av dine mesterskap setter du høyest?

– Jeg synes det er vanskelig å rangere mesterskap. Første gullmedalje i EM 1998 var veldig gjevt, så kom det største inntil da, VM-gullet på hjemmebane i 1999 – det og OL-gullet i 2008 står vel øverst, kanskje.

Er du fortsatt aktiv som håndballtrener?

– Nå er jeg håndballtrener sammen med 12 foreldretrenere, en fenomenal oppmann og flere i trivselsgruppa i Kjelsås jenter født i 2010. Vi har 57 jenter, kjempemoro.

Du er i Japan under mesterskapet. Hvilke oppgaver har du der?

– Her i VM har jeg først og fremst hatt rollen som sommeridrettssjef og coach i Olympiatoppen, mest for å se og følge med på det som skjer i laget. I evaluering og videre arbeid, er jeg en diskusjonspartner for trenerteamet i forhold til videre prestasjonsutvikling både på individnivå og lagsnivå og hvilke faglige ressurser det vil være behov for fra Olympiatoppen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg kan ikke plukke ut en bok, ulike bøker har betydd mye i ulike perioder i livet. Det siste året har jeg hatt stor glede av Hans Børlis «Skogsus»

Hva gjør deg lykkelig?

– Være sammen med bonusbarnebarn, annen familie og venner.

Hvem var din barndomshelt?

– Min mamma, mulighetsorientert, likestillingsopptatt og sosialt samlingspunkt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er for dårlig til å prioritere min egen trimaktivitet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Samler gode folk hjemme hos meg til hyggelig lag som gjerne kan vare lenge.

Hva er du villig til å gå i

demonstrasjonstog mot?

– Mangel på anerkjennelse og likeverdighet – det kan blant annet gjelde i forhold til kjønn, etnisitet, seksuell legning og funksjonsevne.

Er det noe du angrer på?

– Ja, det er jo ting gjerne skulle ha hatt ugjort eller gjort bedre. Så forsøker jeg å lære av det og kanskje bli litt klokere ved neste korsvei.

Hvem ville du helst stått fast

i heisen med?

–Musikeren og artisten Bjørn Eidsvåg med sin gitar.