Nå har Lundestad gitt opp

Hvem: Geir Lundestad (72)

Hva: Pensjonist.

Hvorfor: Var direktør for Nobelinstituttet fra 1990 til 2014.

Hvordan synes du høstens Nobel-krangel har vært?

– Jeg synes det er flott at man endelig begynner å få litt klarere retningslinjer for hvem som kan velges til komiteen. Men hvis alt dette ender med at Carl I. Hagen kommer inn ... haha ... så fortoner det seg som at denne prosessen ikke har vært så positiv likevel.

Tror du det?

– Jeg har gitt opp. Av og til ser det sånn ut. Av og til ikke. Vi får se.

Men ...

– Hvis man først skal ha et forbud mot stortingsrepresentanter i Nobelkomiteen, så kan man vel ikke velge inn en? Man bør tenke på hvem man kan sette inn som kan tilføre komiteen noe.

Du håper på skikkelige endringer?

– Ja, man har jo på en måte begynt med det. Men Carl I. Hagen vil jo være et gigantisk tilbakeskritt.

Kristin Clemet er jo også eks-politiker.

– Jeg er ikke imot folk med politisk innsikt og fortid. Men de bør også ha noen kvalifikasjoner.

Og det har ikke Carl I. Hagen?

– Nei. De mest kontroversielle politikerne vi har i Norge, de bør ikke sitte i Nobelkomiteen.

Det er mange kontroversielle, da?

– Ikke mange slår Carl I. Hagen.

Er det ikke litt ironisk med så mye krangel rundt en komité for fred?

– Jo.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Omtrent da jeg ble konfirmert leste jeg Den siste rettferdige, av André Schwarz-Bart. Det er jødenes historie, i romans form. Det er ikke noen skjønnlitteratur bok som har betydd mer.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde veldig stor beundring for den beste noensinne i Bodø til å spille fotball. Harald Berg. Han var fantastisk god.

Men du ble aldri fotballstjerne?

– Nei, men jeg har faktisk spilt noen kamper for Glimt. Det har gått en treg midtbanespiller tapt i meg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er en veldig engasjert nordlending, men dette kan iblant oppfattes som arroganse, og det beklager jeg.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke ut. Jeg er en kjedelig mann, sånn. Men jeg har en veldig sosial kone.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har omtrent aldri gått i demonstrasjonstog, og har ikke tenkt å begynne nå.

Et og annet Nobel-fakkeltog er det kanskje blitt?

– Jeg sto jo på balkongen og så på, sammen med prisvinnerne.

Er det noe du angrer på?

– Huff, ja, mye. Men i de 25 årene jeg satt som direktør, så var det ingen store tabber. Gorbatsjov, EU, det var selvsagte priser. Jeg skjønner at noen av de mindre kanskje kan settes spørsmålstegn ved, men jeg føler ikke at noen av dem var store tabber.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg har faktisk stått fast i heisen. På Nobelinstituttet i 2000, med prisvinneren, den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung. Han, kona, en sikkerhetsagent og jeg ble stående fast i 25 minutter. Sørkoreanerne sa at dette måtte være nordkoreansk sabotasje, jeg måtte fortelle dem at det nok var andre teorier som var mer sannsynlige.