Med anode i hodet

Ann Mari Svensson forklarer om batterier på en, to, tre.

Hvem: Ann Mari Svensson (51)

Hva/hvorfor: Professor ved Institutt for materialteknologi på NTNU. Altså en av landets fremste batteriforskere.

Nobelprisen i kjemi gikk denne uka til tre forskere som har forsket på Litium-ion-batterier. Hva er det?

– Du vet, alle batterier består av anode og katode og en elektrolytt i midten. Litium-ion-batteriet fungerer sånn at ved opplading, så går litium fra en katode og inn i strukturen i anoden.

Øhh ...

– Og katoden er da typisk et litium-oksid.

Jeg må innrømme at jeg detter av her. Men hva er det som skiller Litium-ion-batterier fra eldre teknologi?

– De gir mest energi per vekt. Det gjør at du slipper å gå rundt med et blybatteri i pc-en din.

Ja, det vil vi kanskje helst slippe.

– Mobiltelefoner og bærbare pc-er, elektriske driller og alt sånt. Du kan ikke se det for deg en gang, uten litium-ion-batterier.

Og dette oppfant disse tre folka, Goodenough, Whittingham og Yoshino?

– Ja, de er tre av de mest sentrale personene i utviklingen.

Når var det?

– De ble gjort kommersielt tilgjengelig i 1991, av Sony. Og så har det blitt forbedra siden.

Bruker man andre typer oppladbare batterier fortsatt, eller har litium-ion tatt helt over?

– Man bruker jo fortsatt blybatterier. Det har man gjort i over hundre år. Det sitter i alle biler, for eksempel.

Hvorfor bruker man det?

– Bly er jo en del tyngre, men det er fortsatt billigere. Og så er temperaturområdet større. Du har kanskje oppdaget at mobilen blir litt dårligere i kaldt vær?

Ja, men det hender jo at bilen ikke starter i kulda også?

– Ja, men det ville ha skjedd lenge før om du bare hadde et litium-ion-batteri. Det er mye mer følsomt.

Hva med de gammeldagse oppladbare AA-batteriene? Som vi brukte i fjernstyrte biler eller sånt? Og lada i stua?

– De fleste var det som heter nikkel-metallhybrid-batterier. De finnes fortsatt, men er blitt litt utkonkurrert av litium-ion. Det var sånne i de første Prius-bilene også, faktisk.

Dere på NTNU forsker på ny batteriteknologi også?

– Ja, vi tester ut nye materialer, som kan erstatte helt eller delvis de som brukes i dag. Og så jobber vi også med helt nye batteriteknologier.

Hva da?

– Det er noe som heter litium-luft. Og så magnesium.

Hva er det neste store, da?

– Det neste er nok en videreutvikling av litium-ion, og så kanskje svovel kan komme?

Nærmer vi oss noen veldig store gjennombrudd?

– Jeg har ikke lyst til å spå om noen plutselig finner på noe lurt. Men det er nok lite sannsynlig. Det er veldig mange forskjellige materialer i et batteri, og de skal fungere sammen. Med litium-ion-batteriet starta forskninga alt på 60-tallet.

Hvor bra kan det bli? Er det noen teoretiske begrensninger?

– Det er det selvsagt. Og det finnes jo løsninger allerede. Men ... det holder ikke at et batteri kan lades opp ti ganger, det må helst kunne lades opp tusen. Og så skal det helst ikke ... ja, ta fyr, og sånne ting.

Det var en stund man ikke fikk fly med en eller annen telefon?

– Ja, da hadde de vært uheldig med ett eller annet materiale, og ikke tatt nok høyde for sikkerheten.

De har også dårlig rykte på arbeidsforhold og miljø?

– De fleste litium-ion-batterier har en liten mengde kobolt. De kommer stort sett fra gruver i Kongo, hvor det ikke er gode arbeidsforhold. EU snakker om å regulere dette med å kreve sertifisering av opphavet. Når det gjelder miljø, så slippes det jo ut en del CO2 ved produksjonen. Men i en bil for eksempel, så er jo det spart inn på noen få år.

Til slutt, litt om deg: Hvem var din barndomshelt?

– Isaac Newton. Eller Einstein.

Nå tuller du?

– Nei, jeg var en 10–11 år og leste biografiene deres. Ble veldig fascinert.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Oj. Kanskje George Monbiot. Han har interessante perspektiver på økonomi og samfunnet.