– Mange har nok følt seg nyrike

Lene Drange er opptatt av å lære ungdom om økonomi. Da må man snakke om andre ting enn sparing, samboerkontrakter og pensjon.

Hvem: Lene Drange (29)

Hva: Programleder i «Luksusfellen», kvinnen bak snapchatkontoen «Snaponomi» og forfatter av boken med samme navn, der hun gir nordmenn råd om privatøkonomi

Hvorfor: Nordmenn påvirkes økonomisk av korona. Hvordan?

Hei Lene! Hvordan det går med nordmenns økonomi om dagen?

– Det er litt blandet. Tall fra Kredinor viser at antall inkassosaker totalt sett har gått ned i det siste, bortsett fra blant unge. I aldersgruppen 18 til 25 år er det en økning på 12,4 prosent. Det er bekymringsfullt. Unge er kanskje de som først ble permittert og som ikke fikk sommerjobb. Men det ligger nok også noe i at vi har vært mye hjemme, og da er det lett å bruke penger på nettshopping. Når man synes litt synd på seg selv er det enkelt å bruke penger for å kjøpe seg litt glede. 

Så vi bruker penger vi ikke har?

– Ja. Det er veldig enkelt å få både iphone og klær på avbetaling.

Ferske tall viser at nordmenn generelt har shoppet mer enn forventet i sommer, til tross for at økonomene spådde nedgang i varehandelen. Det kan man jo bli litt forvirra av. Har vi egentlig mer å rutte med nå, eller hva skjer?

– Jeg tenker at vi må skille mellom to grupper: de permitterte og de andre. Når rentenivået har blitt satt ned og veldig mange eier bolig, nyter de godt av det. Det har vært gode økonomiske tider for de som ikke har blitt permittert. I samme periode har folk fått utbetalt skattepenger og feriepenger. Mange har nok følt seg litt nyrike, og tenkt at de må få lov å kose seg - særlig når utenlandsferien ble avlyst. Og plutselig har mange brukt mye mer penger enn de ellers ville gjort.

Les også: Adjø, korona-solidaritet?

Det blir stadig vekk slått opp at nordmenn har rekordmye gjeld. Hvis økonomien blir traurig fremover, hva vil det ha å si for gjeldsbelastningen på den enkelte?

– Jeg tror det kommer til å bli verre utover høsten. Nå har folk kanskje vært permittert i noen måneder, men likevel fått det til å gå rundt på et vis. Hvis permitteringen eller arbeidsledigheten blir langvarig, blir man fort nødt til å selge tingene sine. Bilen kan fort ryke. Og kanskje vil folk forsøke å dekke inntektstapet med et forbrukslån. Jeg tror vi vil se en voldsom gjeldsvekst.

Jeg forstår det som at personlig økonomi skal inn i læreplanen på skolen. Det er vel bra?

– Ja, faget som kalles livsmestring skal inn i skolen. Det handler om både psykisk helse, økonomi, mobbing, mat, trening. Det blir veldig bra, og alle de tingene trengs. Men jeg er likevel opptatt av at det ikke hjelper å lære 19-åringer om familiebudsjett, sparing og pensjon. Det er kjedelig, og vi må rett og slett gjøre økonomi mer relevant for den målgruppen vi snakker med. Vi kan gjerne snakke med ungdom om samboerkontrakter, lønnsforhandlinger og ukeshandling. Men man klarer jo ikke å engasjere med det. Det er like viktig å snakke om det sosiale presset som unge opplever i dag. Det er forventet at du skal leve et ganske fint liv som du skal vise frem i sosiale medier, og det har en prislapp, for å si det sånn.

Les også: – Den vekstbaserte kapitalismen er blitt en tvangstrøye

Hvordan opplever unge dette forbrukspresset?

– Veldig mange spør om hvordan andre kan ha råd til ting som de selv ikke har råd til. De vil ha det andre har, og lurer på hvordan de kan få det til. Det finnes også et press om å kjøpe sin egen leilighet når man får sin første jobb, men la oss være ærlig – i storbyene er det nærmest umulig uten å få hjelp eller være to sammen. Foreldre som ikke har råd til å gi barna forskudd på arv har tatt kontakt og forteller at de har tatt opp forbrukslån for å gi barna «arv», og later som de har råd. Det finnes mange sånne historier, fordi det er så tabubelagt å innrømme at man ikke er såkalt vellykket.

Å ta opp store forbrukslån kan jo være uheldig, så det er kanskje noen kunnskapshull som må fylles?

– Ja, og når man skal ha økonomi inn i skolen er det veldig viktig med bevisstgjøring rundt den markedsføringen som treffer deg når du blir 18. Hva ligger i at du får et kredittkort fra banken din, for eksempel. Billån, bare-ha-det-litt-gøy-lån og alt det andre. Hvis du da ikke skjønner hvordan renter fungerer, kan det fort blir dyrt. Og vi ser fort et skille mellom de som blir reddet av sine foreldre – de som har anledning til å betale gjelden til barna sine – og de foreldrene som ikke kan eller vil hjelpe. Det er veldig dramatisk. Jeg mener mange av disse problemene kunne vært unngått hvis man hadde drevet med mer forebygging. 

Er det forskjell på hvilke spørsmål folk stiller deg nå - etter at korona inntraff?

– Folk er mer bekymret. Veldig mange studenter er bekymret for å få jobb, og lurer på om de bør rette utdanningen sin mot en statlig jobb. Veldig mange har billån, kredittkortgjeld og andre ting de ikke har fått betalt fordi de mistet sommerjobben på grunn av korona. Folk er desperate etter penger. Mitt inntrykk er også at mange ikke forstår hva som skjer og hvordan ting henger sammen. Hvordan påvirker det oss i Norge at USAs BNP går kraftig ned, for eksempel. Folk er bekymret uten å helt skjønne hvorfor de er bekymret. Det er en ny side ved dette. 

Les også: – Det er alltid lettest å tyne den lille mann

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Hehe, du skal få et nerdete svar. Da jeg gikk på BI hadde jeg et fag som het personlig økonomi, og en pensumbok med samme navn av Egil Rokhaug. Den boka gjorde at jeg ble det jeg ble. 

Hva gjør deg lykkelig?

– Å gå ut å spise og å reise gjør meg ekstremt lykkelig. Men de siste månedene har vi blitt skikkelig drevne på å lage god mat hjemme.

Hvem var din barndomshelt?

– Gro Harlem Brundtland, fordi hun var Norges første kvinnelige statsminister. Hun var stjernen da vi var små. Kvinner kan!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er utålmodig. Ting må skje fort, og da hender det at jeg går glipp av noen detaljer.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det blir fort økonomisk for min del, hehe. Når impulsene tar overhånd og jeg bruker litt for mange tusen på noe til meg selv, eller noe interiørgreier. 

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er opptatt av likestilling og at ting skal være rettferdig mellom kvinner og menn. Men jeg er også veldig pro-dyr og opptatt av dyrevelferd. Så de to tingene. 

Er det noe du angrer på?

– Det er sikkert lurt å reflektere litt, men å angre bruker jeg ikke så mye tid på. Burde kanskje gjort det. 

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Erna Solberg. Jeg synes hun er ekstremt flink til det hun gjør. Vil gjerne snakke med henne om hvordan man får gjennomslag for politikken sin, og skjønne mer av hva som er systemet bak politikken, og det retoriske arbeidet… Jeg synes det er imponerende. 

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen