– Målet er 100 milliarder dollar årlig

Enorme pengebeløp må til for å kunne hanskes med vår tids aller største felles utfordring, understreker Kim N. Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge.

Hvem: Kim N. Gabrielli (39)

Hva: Direktør i UN Global Compact Norge. UNGC er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv.

Hvorfor: Nylig undertegnet Norge en avtale om å støtte Det grønne klimafondet (GCF), som er opprettet av FNS klimakonvensjon, med 3,2 milliarder kroner i perioden 2020-2023.

 

Aller først, hva er formålet med GCF?

– Klimakrisen er vår tids aller største felles utfordring. Vi må få opp tempoet i både utslippskutt og klimatilpasning i alle land for å begrense omfanget av klimaendringene. Skal vi få til det trenger vi både offentlig bistand og privat økonomisk vekst som drivere i utviklingslandene og her hjemme. Fondet er sentralt for gjennomføringen av Paris-avtalen og mobiliserer finansiering av klimatiltak i utviklingsland både fra myndigheter og næringsliv. Fondet er helt avgjørende skal vi nå verdens lederes mål om å mobilisere 100 milliarder dollar årlig innen 2020 til klimatiltak i utviklingsland.

Fondet ble opprettet i 2010, hvor mye penger er det så langt tilført det?

– I 2019 var det påfylling av fondet. Industrilandene og noen utviklingsland lovte her til sammen om lag 90 milliarder kroner i nye midler. Til nå har fondet gitt tilsagn om lån og investeringer til en verdi av rundt 50 milliarder kroner. Målet er at pengene fra fondet skal utløse det mangedobbelte i private investeringer.

Hvem har fått nyte godt av fondet?

– Fondet har så langt støttet over 120 prosjekter med over 50 milliarder kroner, som har utløst investeringer på over 20 milliarder fra andre kilder. Ifølge fondet selv vil det bidra til at nesten 350 millioner mennesker vil bli bedre rustet mot klimaendringene. 

Hvilke konkrete formål brukes pengene til?

– Fondet går til en rekke formål og tiltak innen klimagassreduksjon og klimatilpasning. Eksempler er bedre beredskap for naturkatastrofer, vannforsynings- og avfallssystemer, bekjempelse av avskoging, investeringer i fond for oppstartsbedrifter og nye typer grønne obligasjoner. 

Les også: Frykter «klima-apartheid»

Norge har så langt bidratt med 400 millioner kroner i året til GCF. Beløpet dobles nå til 800 millioner kroner. Hvor viktig er Norge som bidragsyter?

– Norge blir med økningen sjette største giver til fondet. Andre land dobler også sine bidrag til fondet. Det er positivt, men også helt nødvendig skal vi få opp farten med konkrete klimatiltak i utviklingsland og utløse finansiering lokalt. 

Les også: Er bærekraftløse

Dere i UN Compact Norge mener at Norge trenger en nasjonal strategi for bærekraftig finans. Hva betyr det?

– Klimatiltak i utviklingsland blir avgjørende, men i klimakrisens tid er alle land utviklingsland i den forståelsen at vi alle har fortsatt mye å gjøre og må utvikle oss videre. Norge må også ta tydelige grep her hjemme. Vi mener at vi må snakke høyt om og definere et eget norsk privat-offentlig finansinitiativ innen bærekraftig finans. Vi kan se til Storbritannia og Nederland og deres erfaringer med en nasjonal «task force» og strategi, et eget institutt og en egen investeringsbank for grønn finans. Å integrere klimarisiko i beslutninger knyttet til lån og investeringer, øke finansiering av bærekraftig teknologi og forretningsutvikling som havvind og karbonfangs- og lagring, og ikke minst å gripe de store mulighetene som ligger i offentlig-privat samarbeid, vil være viktige deler av en slik strategi. Men det er ikke gitt at det skal være et grønt finansinitiativ. Det kan like godt være at Norge bør lansere det første helhetlige blå finansinitiativet. Det vil kunne gi mange forretningsmuligheter og samtidig bidra til klimakutt og -tilpasning. Norge er en av verdens ledende havnasjoner og dette er et område vi kan vise vei på. Nylig har EU lansert sitt nye blå investeringsfond, og UN Global Compact holder på å lansere blå obligasjoner sammen med noen av verdens største finansaktører. Alle disse eksemplene viser at det er mulig med en spesifikk satsing innen blå finans. 

Les også: Utviklingsminister Ulstein viser ingen nåde

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Morgon og kveld» av Jon Fosse.

Hva gjør deg lykkelig?

– Reiser med mannen min og solskinnsdag på Grønland.

Hvem var din barndomshelt?

– D’ Artagnan i de tre musketerer.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Min utålmodighet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser smågodt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Urettferdighet og rasisme.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– FNs første generalsekretær Trygve Lie.