Din «Stemmer»-bok om likestilling i norsk musikkliv har vakt mye debatt, hadde du forventet det?
- Jeg er overrasket over at det er blitt så mye debatt. Kanskje fordi det ikke har vært diskutert særlig før dette. Det har vært lettere å få oppmerksomhet om dette temaet - kvinnerepresentasjon i norsk avantgardemusikk - enn om miljøsaken.
«Kvalitet vinner alltid, kjønn er en annen debatt», skrev Norsk Musikkhøgskoles rektor Peter Tornquist på Twitter. Hva synes du om det utsagnet?
- Det var sleivete sagt. Men det er også typisk, at menn som sitter i maktposisjoner ikke vil diskutere kvinnerepresentasjon. Det er kvinner som må ta opp temaet, og det var kvinner som måtte sette ham på plass i debatten.
Boka heter «Eksperimentell kvinneglam», et sitat fra en anmeldelse av en av dine konserter. Du har mange eksempler i boka på omtaler du karakteriserer som diskriminerende. Hva er det dummeste du er blitt kalt?
- Det soleklart teiteste kom fra Knut Olav Åmås: Som kulturredaktør i Aftenposten kalte han mitt initiativ «Stopp oljesponsing av norsk kulturliv» for «kramperadikalisme av enkleste slag». Nå er han statssekretær.
Det gikk iallfall på sak, ikke på kjønn. Hva er det mest kjønnsdiskriminerende noen har sagt om deg?
- Sist uke spilte jeg i Warszawa, i polsk radios store studio, på en konsert til ære for den polske komponisten Eugeniusz Rudnik. Etter konserten holdt Rudnik en tale, og sa at om han hadde vært litt yngre, ville han gjerne vært i en duo med Maja Ratkje, «på både den ene og den andre måten». Han er en mann på 80 år, så man må jo le. Men det vil jo ingen ende ta.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
- En av Milan Kunderas bøker, jeg velger «Tilværelsens uutholdelige letthet». Jeg liker hvordan den er komponert. Og hvordan det politiske blir en del av privatsfæren. Den viser hvor komplekst livet er.
Hva gjør deg lykkelig?
- Å være ute i naturen og leke med barna mine.
Hvem var dine barndomshelter?
- Pippi og Ronja, og «Majka, jenta frå verdsrommet» fra den tsjekkiske barne-TV-serien. Hun hadde sånne fantastiske måneboots, og jeg hadde sko som lignet, så jeg likte å tro at jeg også kom fra verdensrommet, og oppdaget alt rundt meg for første gang, sånn som Majka.
Hva misliker du mest ved deg selv?
- Jeg prøver å gjøre for mange ting på en gang, så blir jeg stresset og jobber for mye.
Klarer du å ta juleferie?
- Ja da. Det er fordelen med å være avantgardist: Jeg skal ikke på noen juleturné.
Hva gjør du når du skeier ut?
- Jeg koser meg med god mat, gjerne lokale råvarer. Når man har flyttet på landet, blir det blir ikke så mye uteliv. Det gjorde jeg meg ferdig med for 15 år siden.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
- Oljesponsing av norsk kulturliv.
Er det noe du angrer på?
- Ja, masse. Men man må tenke at all erfaring er bra erfaring, til sjuende og sist.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
- Det er synd at jeg aldri fikk sjansen til å stå fast i heisen med Nelson Mandela.
bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no