Lykkelig i motbakke

Denne uka ble det kjent at NRK legger ned «Migrapolis», et program som har gått lenger på TV enn «Nytt på nytt».

Trist at det er slutt etter 18 år, Rajan Chelliah?

– Ja, det er litt vemodig. Jeg har jobbet i Migrapolis siden november 1998, men jeg er enig i at programkonseptet ikke har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. I dag har folk en hverdag hvor de omgås minoriteter. Gutten min på 18 år har hatt en helt annerledes oppvekst enn min. Jeg har lenge tenkt at vi før eller siden ville havne i denne situasjonen. Når jeg har følt meg fanget i fella; «dette har vi lagd før», har vi nådd et metningspunkt. Magasin-konseptet er over ut i NRK-systemet.

Kun åtte Migrapolis-sendinger gjenstår, hva gjør denne sammensveisede lille redaksjonen nå?

– Ruger på ideer for dokumentarserie om det mangfoldige, moderne Norge i nye drakter og formater.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Shantaram» av Gregory David Roberts – om en heroinavhengig, australsk bankraner som rømte fra fengselet og flyktet til India i ti år. Om hans endring og livsutfoldelse i en ny hverdag. Boka er tjukk, derfor blir jeg aldri ferdig.

Hva gjør deg lykkelig?

– Mange ting. Hvis jeg virkelig hjelper en venn i nød. Joggetur med mine barn på en solfylt dag. Når jeg får til noe jeg har strevd med etter en skikkelig motbakke. Jeg er et kampmenneske og liker utfordringer. Det gir meg indre styrke. Jeg er ikke lykkelig når livet går sin faste, kjedelige gang.

Hvilket Migrapolis-innslag har gitt deg størst motgang og dermed størst lykkefølelse?

– Programmet «Skeive meg» – om og med homofile, lesbiske og transpersoner i minoritetsmiljøene i Norge. Det var ikke lett å få folk til å stille opp, og det var en vanskelig avveining å be folk om å være åpne med sine historier. Det var uvisst hvilke farer og ubehag de ble utsatt for ved å være med. Da jeg fikk høre at en mor hadde utviklet bedre forhold til sin datter etter å ha sett programmet, fikk jeg en virkelig lykkefølelse.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde barndommen min på Sri Lanka. Heltene var lokale cricketspillere og skuespillere fra Sør-India.

Hva misliker mest ved deg selv?

– Jeg er lite diplomatisk til tider ... Buser ut.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker meg full på fester, men ikke så ofte nå i det siste. Og så er jeg glad i kaker og søtsaker ..., varm eplekake med iskrem.

Hva ville du gått i demonstrasjonstog for?

– Asylbarna. Det er trist at barn som vokser opp her blir sendt til en tilværelse de ikke har kontroll over, etter såpass mange år i Norge.

Er det noe du angrer på?

– Jeg har vært slik før, sett bakover i livet. Man må se framover og ta lærdom av ting man har foretatt seg, så nei, jeg angrer ingenting.

Hvem ville du ha stått fast i heisen med?

– Jeg er litt klaustrofobisk, så det ville vært fint med en person som gir litt omsorg og samtidig masse livserfaring. Hva med Per Fugelli?