Navn i nyhetene

Livet etter stengetid

NAVN I NYHETENE: Bare Jazz er konkurs. Det utløste en massiv innsamlingsaksjon til støtte for den tradisjonsrike kafeen. Men Bodil Niska (66) kunne ikke ta imot pengene.

HVEM: Bodil Niska (66)

HVA: Saksofonist og innehaver av den legendariske platebutikk-kafeen Bare Jazz i Oslo.

HVORFOR: Den gikk konkurs i november, og ble et symbol på koronaens herjinger i Oslos uteliv.

FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK

Yo! Nå er det en måned siden Bare Jazz gikk i dass. Hvordan har det vært?

– Det er den lengste begravelsen jeg har vært i. Grusomt. Det har vært nedpakking av ting vi har hatt på veggene. Gaver vi har fått. Kunder vi ikke kunne hjelpe lenger. Men vi var nødt. Kontoen var tom, og ingen var villige til å støtte oss.

Det ble jo satt i gang en stor innsamlingsaksjon? Hva skjedde der?

– Ja, det var Maren Wesseltoft, dattera til Bugge, som satte det i gang. Fra fredag til lørdag kom det inn over fire hundre tusen kroner, men vi måtte takke nei. Det var forferdelig, men vi hadde allerede levert inn oppsigelsespapirene. Hadde den kommet fire uker tidligere hadde vi vært der ennå.

Mange har vel sikkert vært innom og bare tatt en kopp kaffe, og nesten ikke lagt igjen penger. Men så angrer vi på at vi ikke brukte mer, da det fantes.

– Ja, jeg skjønner hva du mener. Men ting kom for seint til at vi kunne ta det imot. Det har jo vært en tragedie. Jeg sliter hver dag med å prøve å se lyset nå som jeg ikke har en butikk å gå til hvor jeg kan pusle med plater og prate med kundene.

LES OGSÅ: Oslo-budsjettet kan gi kutt i fyrverkeri, livredning, treplanting og åpningstider

Hvis det hadde kommet en støtteordning, ville dere greid dere?

– Ja, om vi hadde fått beskjed om at det kom en skikkelig redningspakke, så kunne vi lånt av private penger noen måneder. Vi har ikke turt å ta av pensjonen, vi er 66 år og livredde for å måtte bo i en garasje.

Bare Jazz er stengt

Bordene står fortsatt ute, men inne i platebutikken på Bare Jazz er håndverkere i ferd med å demontere. Foto: Aslak Borgersrud

Hvordan tror du det går med resten av Oslos uteliv framover?

– Det er jo skrekkelig synd på dem som jobber og sliter og betaler ansatte nå. Det er jo det som har vært med på å skape et miljø i sentrum av Oslo.

Er Bare Jazz bare starten?

– Ifølge alle revisorer og regnskapsførere og alle vi har snakka med bør vi ikke ta det for gitt at det går over i februar. Men jeg håper jo det. Nå er det jo ikke et menneske i bygatene. Karl Johan midt på dagen ser jo ut som klokka fire natt til søndag. Det er tomt.

Hva gjør du nå, etter konkursen?

– Man tenker veldig mye. Prøver å roe seg ned, og vie litt tid til hva jeg kan gjøre videre i livet. Men når du har fått en sånn sperre i huet, så tar det noen uker før du ser lyset igjen.

Og så må du pakke vekk alle platene og sånt, da eller?

– Nei, vi får ikke røre en ting. Det må bobestyrer ta seg av. Det får bli dems problem.

Har du noen nye planer nå?

– Jeg skulle ønske jeg kunne si «mandag klokka tre begynner jeg på nytt». Men dette er en fryktelig tung vei å gå akkurat nå. Jeg er jo finnmarking, og spiller fortsatt saksofon. Så jeg håper jo jeg fortsetter med det. Og så håper jeg Den nasjonale Jazzscene, Cosmopolite og Herr Nilsen får holde på i mange år.

LES OGSÅ: Snart skal området fra Hasle til Økern utvikles. Dermed kan Oslo miste hundrevis av arbeidsplasser

Nå, noen faste spørsmål: Hva gjør deg lykkelig?

– Folk som støtter opp og viser empati. For en empati man har fått. Vi har jo betydd mer enn jeg trodde. Det gjør meg veldig glad.

Hvem var din barndomshelt?

– Dexter Gordon. En amerikansk saksofonist. Jeg satt i Hammerfest og hørte skiver med han da jeg var ganske ung.

Var det et bra jazzmiljø der?

– Ja, det var det. Jeg dreiv jazzklubb ti år, og det var et fint miljø, med korps og storband og små jazzband som vi satt sammen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da setter jeg på en elendig film på Netflix og har dårlig samvittighet for at jeg ikke øver.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– For ærlighet og oppriktighet og antirasisme. For lik lønn for samme arbeid, og for homofile og lesbiske. La folk være som dem er!

Er det noe du angrer på?

– Det er jo mange slags rundkjøringer hvor jeg skulle ha tatt til høyre og ikke til venstre. Det er jo det som er livet. Det er ikke noe jeg føler jeg angrer på, bare synd at klokka går så fort.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må jo være Dexter. Eller Abid Raja. Eller Chet Baker. Eller Ben Webster. Eller Oscar Peterson. Altså, det kryr av dem. Det må være en vareheis.

LES OGSÅ: I år er det solgt over 25.000 pakker med skabb-medisin. 2020 er skabbens år

Mer fra Dagsavisen