Lina (30) vil ta den latinamerikanske kvinnekampen til Oslos gater

Lina Alvarez Reyes (30) vil gjøre det private politisk ... og ender opp med å gjøre det politiske privat.

Hvem: Lina Alvarez Reyes (30)

Hva: Talsperson for M-Oslo

Hvorfor: Er en av hovedtalerne i 8. mars-toget på Youngstorget søndag.

Hei! Hva skal du holde tale om på søndag?

– Om situasjonen til latinamerikanske kvinner. Om vold mot kvinner og drap på kvinner, og det spanske begrepet som ikke finnes på norsk, «feminicidios».

Hva da, sa du?

– Drap på kvinner kun fordi de er kvinner, direkte oversatt.

Oj. Er dette utbredt?

– Veldig. 14 av de 25 landene i verden med høyest forekomst av kvinnedrap er i Latin-Amerika. Dette har alltid vært viktig i den latin-amerikanske kvinnekampen, men fikk full fart for fem år siden, med bevegelsen Ni una menos, som startet i Argentina. Det er nå en veldig sterk aktivistisk bevegelse på nett.

Hvorfor er det sånn?

– Latin-Amerika preges veldig av machokultur. Religion spiller en veldig stor rolle. Kontinentet preges fortsatt veldig sterkt av kjønnsroller og det kjønnsnormative. Nå har kvinnene sett seg lei, så det er massiv mobilisering på tvers av alle latinamerikanske land.

Les også: – En likelønnspott er nødvendig om vi noensinne skal oppnå likelønn

Jeg har sett en flashmob? Et slags feministisk talekor?

– Ja, det startet i Chile, et kvinnekollektiv som heter Las Tesis. De tok til gatene og gjennomførte en aksjon som på norsk heter «En voldtektsmann på din vei». Millioner av kvinner over hele verden har gjennomført flashmobben, det er en tekst og koreografi som snakker om hvem som har den største skylda. Vi samlet 160 kvinner i Oslo.

Nå, faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg holder på med en nå som er veldig veldig bra. Av Marcella Lagarde, en kjent feminist i Latin-Amerika. Den heter «Nøkkelverktøy for feminister i forhandlingen rundt kjærlighet».

Haha, det høres gøy ut!

– For meg handler det om det vi alltid har sagt, at det personlige er politisk. Når vi har en feminisme som gir oss verktøy til å løsrive oss fra det private og gjøre det om til politikk, så er kjærlighet og relasjoner oss imellom en sentral del av det.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å holde meg aktiv og være engasjert, som den aktivisten jeg er. Å feire åttende mars med titusener av kvinner som skriker sammen og tar til gatene. Det gjør meg lykkelig.

Snakker du helt sant nå? Er det virkelig det som gjør deg lykkelig?

– Haha, ja. Å innse at mine traumer og shit jeg har vært gjennom, det er ikke mitt eget. Det som skjer med meg skjer med alle.

Det politiske er privat? Du gjør den politiske seieren til den private lykke!

– Ja, haha, det er jo et veldig politisk korrekt svar, da.

Les også: «Én dag monner liksom ikke når vi skal feire kvinnen»

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg er oppvokst i Bogota i Colombia. Så, min familie. Far og mor. Og stemor. De ga meg frie tøyler til å finne ut hvem jeg var. Da jeg flyttet til Norge følte jeg meg som en outsider, men jeg lærte at dette går bra.

Hvordan var det?

– På Karmøy var jeg den eneste utlendingen i klassen, og merka det veldig tydelig. Jeg måtte integreres, og lære meg norsk ved å leke fotball, se på Hotel Cæsar og ta det derfra.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg fortsatt føler et skjønnhetspress. Å passe inn, med mitt utseende, kjønn og kropp og seksualitet. Men jeg plages også av å ha stereotype latinamerikanske greier. Å alltid komme for seint, og være en mañana-mañana-type. Det jobber jeg med.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da sitter jeg hjemme og slapper av på sofaen. Helst med venner. Eller så går jeg ut og danser og rister det av meg. Stereotypisk igjen!

Er det noe du angrer på?

– At jeg aldri anmeldte vold i nær relasjon. Det har gjort noe med meg.

Tror du det hadde vært bedre om du hadde anmeldt?

– Jeg tror det hadde vært lettere å bearbeide. Jeg var veldig ensom i det, gikk i fella og trodde det var min feil. Så jeg sa det ikke til mange.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Niesen min. Hun er ett år, og ville gitt meg en veldig fin tid i en heis. Eller kanskje Simone de Beauvoir? Hun har lært meg mye gjennom årene. Helst i kombinasjon. Beauvoir og niese, det hadde blitt et fint øyeblikk.