Liker ikke flaggermus

Hvem: Ellen de Vibe (67)

Hva: Arkitekt og pensjonert direktør for Plan- og bygningsetaten (PBE).

Hvorfor: Er sammen med Anne Grete Hestnes og Rose Marie Steinsvik utnevnt til æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund.

Gratulerer med utnevnelsen. For å si det på sportsspråket: Hva føler du nå?

– Jeg ble både målløs og glad på vegne av meg selv og de andre arkitektene som jobber i offentlig virksomhet. For det har ikke vært noen tradisjon for å gi denne utmerkelsen til offentlig ansatte arkitekter. Dette viser at det er viktig å ha arkitektkompetanse i offentlige etater.

Har du noen forklaring på hvorfor du fikk utmerkelsen?

– Jeg tror det er en påskjønnelse for arbeidet med Fjordbyen.

Du gikk i sommer av som direktør i PBE etter 20 år i jobben. Hvordan synes du Oslo har utviklet seg i disse årene?

– Vi har gitt mennesker muligheten for gode liv i byen. Gitt dem muligheten til å bruke byen og byrommene, og fått åpnet byen mot fjorden. Vi har også tilrettelagt for 60.000 nye boliger i hele byggesonen, som i praksis er overalt unntatt Marka. Men vi er likevel ikke i mål. Og i tillegg til Hovinbyen, er det viktig å legge til rette for en mer inkluderende boligpolitikk. Alle skal ha muligheten til å kunne kjøpe seg bolig. Derfor er det viktig å følge opp byrådets strategi om en tredje boligsektor.

Er det noen bygg eller områder som du helst ikke hadde sett var der?

– Det er noen bilverksteder på Ensjø som vanskeliggjør ferdigstilling av parkene. Det jeg sier er at jeg ønsker en raskere gjennomføring. For eksempel også på Furuset senter og området rundt der.

Du er selv arkitekt. Er det noe bygg du kunne ønske det var du selv som tegnet?

– Min rolle har vært å bestille gode anlegg, og gi rammene for hvordan de skal se ut. Jeg er også glad for å ha bidratt til sjøbadet på Sørenga, og havnepromenaden som opprinnelig skulle gått på nordsiden av operaen, mens vi mente at havnepromenaden måtte være langs sjøen. Og slik ble det.

Hvilket bygg er Oslos styggeste?

– Jeg vil ikke peke på noe enkelt bygg. Men boliger og næringsbygg med dårlig materialvalg og lukkede fasader på bakkenivå, samt bygg med store parkeringsarealer på bakkenivå, gremmes jeg ofte over.

Og flotteste?

– Jeg kunne lett sagt operaen, men velger Stovnertårnet. Begge er byggverk som gjør at brukerne opplever byen på nye måter.

PBE ga Statsbygg lov til å rive en del av Y-blokka. Andre igjen kjemper for å bevare hele bygget. Hva tror du dette ender med?

– Så lenge bygget står så håper jeg at et klokt hode velger å si «ok, la oss se på rivesaken på nytt». Det er litt sånn som da tidligere kulturminister Anne Enger gikk vekk fra operaen på Vestbanen, og heller støttet Bjørvika-alternativet for å få operaen gjennomført. Det var et klokt valg.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er en bok av Aldo Rossi, «The Architecture of the City». Den beskriver en metode for å respektere historien, samtidig som nåtiden får virke.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg er sammen med kolleger og ferdigstiller en oppgave på en god måte. Eller i en sommerfuglpark sammen med barnebarna, og de fryder seg over at bestemor ikke liker å ha flaggermus flaksende rundt hodet.

Hvem var din barndomshelt?

– En kvinnelig slektning, som het Grethe Bull Rytter. Hun var arkitekt, og påvirket mitt yrkesvalg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Når utålmodigheten min blir for stor, og de rundt meg ikke greier å følge med på tempoet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Sover lenge om morgenen. Selv om jeg nå er pensjonist, har jeg nok å gjøre, så det blir ikke så ofte.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mot riving av Y-blokka. Jeg tror fortsatt på en løsning som er riktig for historien.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke tok initiativ til å treffe min far før han døde. Jeg visste hvem han var, men traff ham aldri.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Erna Solberg og Monica Mæland for å snakke om Y-blokkas arkitektoniske og historiske verdier.