Landsmøtevegrer

– Det er veldig fascinerende å snakke med hu som swiper kyr, sier NRK-programleder Rune Nilson.

Hvem: Rune Nilson (46)

Hva: Programleder og radiomann, tidligere kjent fra Lydverket, Sofa King Stupid og (ikke minst) Ikke gjør dette hjemme.

Hvorfor: Denne uka starta han opp programmet Landsmøte, som går på NRK P1 hver dag klokka 11.

Gratulerer med nytt radioprogram! Landsmøte, hva er det?

– En møteplass for hele landet. Hvor alle de som har radioen på kan møtes. Tanken er å involvere så mange som mulig. Det er kjendis- og ekspertfritt!

Er ikke du kjendis, da?

– Ja, nei, det er vel bare en utilsikta bivirkning, og det må vi tåle. Men vi inviterer ikke Bård Tufte eller Jan Thomas. De sier så mye andre plasser.

Men i stedet inviterer dere ...

– Vi har heller med Espen fra Lysøysund, som klarer å identifisere Mellom bakkar og berg, bare med rytmen. Vanlige folk.

Dette setter meg i et dårlig lys.

– Radioens styrke er lav terskel. Det er bare å ringe. Vi ringte ei i dag som er mest opptatt av oksekatalogen, for hu driver med rødt fe.

Oksekatalogen?

– Ja, det er som et Finn.no for okser. Du kan se rase, vekt, den har de og de foreldrene, den er god til avl ... og så kan du kjøpe fra katalogen.

Aiai. Okse-Tinder.

– Ja! Og det er veldig fascinerende å snakke med hu som swiper kyr.

Har du vært på mange landsmøter?

– Jeg var på mitt første i 1985. For Landsforeningen for fritidsklubber, på Gran. Da var jeg 12 år.

Hvis du skulle gått på et landsmøte nå, da? Hvilket ville du gått på?

– Kongelig norsk båtforening?

Jøsses. Er du båtmann?

– Ja. Men jeg var og underholdt på et annet landsmøte i fjor. For Taxiforbundet. Alle slags foreninger og lag har jo gjerne et landsmøte. Det kan jo være rosemalingslaget eller ...

Det pleier å være skitne dealer og dragkamper og sånt på landsmøter?

– Ja, alltid noe betent. Hos Taxiforbundet var det om Uber. De er ikke så glade for det. Det er sikkert noe betent hos rosemalerne også. Kanskje de diskuterer om de skal gå fra akryl til oljemaling? Det er alltid noe, og det er viktig for dem det gjelder.

Noen må være der for å fortelle om det.

– Ja, det blir meg. Men vårt program skal være en frisone. Vi lar verden være verden. Jeg synes det er kjekkere hva hu ser etter i den oksekatalogen, enn hva Erna sa i talen sin.

Hva gjør deg lykkelig?

– En tur på sjøen. Fred og ro. En helt ålreit dag. Småting.

Pøh. Hvorfor har du ikke da en helt vanlig jobb i fylkeskommunen?

– Jeg har jo det! Jeg er ansatt i et statlig foretak med pensjonsordninger. En høyst vanlig jobb i staten. Jeg har havna inn i noen tøysete prosjekter underveis, på TV og sånn, men det er ikke der jeg hører til.

Sånn ... «Ikke gjør dette hjemme», hvor du sprenger greier? Det var vel gøy?

– Nei, jeg har aldri likt det. Jeg prøvde å slutte etter hver sesong, men jeg fikk ikke lov.

Hæ? Du har TV-program om å ødelegge ting, og så liker du det ikke?

– Nei. Jeg var redd på innspillingene. Sint. Da jeg kom hjem sa jeg til kona at «hvis de sier jeg må gjøre det her en gang til, så lås meg inne i kjelleren». Det var noe dritt. Jeg var kjempeglad da jeg var ferdig.

Æsj.

– Jeg ble spurt rett etter at jeg flytta til Trondheim, og da hadde jeg ikke jobb. Men man må jo jobbe.

Er det noe du angrer på?

– En gang var jeg veldig nære å si at Hitler hadde et poeng. Det var på P3, og midt i et Israel-angrep på Vestbredden, hvor det spruta raketter og barnearmer og bein. Jeg skulle ta et litt smart oppgjør med Israels krig og overlegenhet. Og så tenkte jeg at jeg måtte ta med Adolf i ligninga.

Neeeeei?

– Det var en tabbe. Det har jeg lært.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kongen.

Hvorfor det?

– Han virker som en veldig bra fyr. Og hvis jeg sto fast i heisen med kongen, så hadde jeg jo hatt en god historie.

Jeg kjenner en som kræsja kongen! Bulka en bil på rødt lys, og da han så opp sto det A-1 på skiltet.

– Det hadde vært noe, ja!

Men ikke verst å stå i helsen heller?

– Nei. Jeg har ikke heisskrekk heller. Det hadde vært fint.