Landsbyens julenisse

Yan Friis (60) Programleder i NRK P1

Arrangerer årets siste 
«Herreavdelingens juleverksted» sammen med Finn Bjelke på P1 i kveld, 22.05.

Juleverkstedet deres er en tradisjon for mange mellom 18 og 70 år. I hvor mange år har dere hatt disse julesendingene nå?

- Det er jeg ikke sikker på, men jeg vet at «Herreavdelingen» har holdt på i 17 år. Til å begynne med var ikke julesendingene årlige. De er blitt fast tradisjon etter hvert. Tilbakemeldingene vi får fra lytterne er veldig positive, veldig julestemningaktige. Folk driver med juleforberedelsene sine med radioen på.

Er dere programlederne spesielt opptatt av jul?

- Alle er vel opptatt av jul. Jeg er veldig tradisjonsorientert, har mange minner fra barndommen som blomstrer opp og kommer fram hver gang jula nærmer seg. For meg betyr den mye, selv om jeg ikke har vært like flink til å omsette besteforeldrenes jul til mine omgivelser, må jeg innrømme. De siste årene har jeg stort sett reist til Thailand. Det er ikke akkurat den samme julestemningen der, med 30 grader varme og palmer. Jeg er faktisk landsbyens julenisse der nede, og for et par år siden var jeg nissen på en elefant. Det var ikke spesielt morsomt. Den hadde ikke hatt noen på ryggen før, og gikk berserk. Da skal jeg love deg at elefanter er høye. I programmet vårt har jeg en rolle som julepoliti, hvor jeg forsøker å holde på noen markører i julefeiringen, med glimt i øyet, som det å gå rundt juletreet. Det er veldig viktig for barna. Jeg kødder også litt med hele Vestlandet, kaller pinnekjøtt for fattigmannskost, og synes ikke at det er noe som heter juletorsk.

Du holder på østlandsjul?

- Ja, jeg argumenterer med at man må se hvor kongen bor, for det er det som gjelder. Det er litt morsomt å erte dem opp.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- «Slottet» av Franz Kafka. Den er utrolig morsom hvis du først blir med på Kafka. Han pleide å bli rasende når folk ikke lo når han leste opp fra manuskriptene sine.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det er når omgivelsene, mine nærmeste, er i ro og er fornøyde. Da kan jeg rette blikket litt mot meg selv, og pusle med mitt.

Hvem var din barndomshelt?

- Juleheftenes Tarzan, skøyteløperen «Kupper‘n» og så ble det The Beatles, i den rekkefølgen.

Hva misliker du mest med deg selv?

- At jeg har litt for lett for å være ubehagelig mot andre mennesker.

Ikke når du er julenisse vel?

- Nei, bortsett fra når elefanten går berserk. Da klarer jeg ikke å hive godteposer til barna. Da har jeg nok med å holde meg fast.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Drinken margarita har vært en del av mine utskeielser før. Nå går det vel mest i at jeg kjøper en altfor dyr Beatles-plate på eBay.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Jeg er imot vinter, det kan jeg gå i tog mot.

Er det noe du angrer på?

- At jeg begynte på første real på gymnaset, for jeg hadde ikke noe der å gjøre. Jeg er definitivt ikke matematiker.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Hun Celina Midelfart. Hun ser så utilnærmelig ut, jeg skulle gjerne sett henne bli litt rød i kinnene. Da kunne jeg vært litt galant og roet henne ned hvis heisen sto fast.