Filmregissør Ulrik Imtiaz 
Rolfsen. FOTO: FARTEIN RUDJORD

Lager drama i NRK Drama

Ulrik Imtiaz 
Rolfsen blir lykkelig av å bli sett.

Ulrik Imtiaz
 Rolfsen (40)

Filmregissør

Kom med knallhard kritikk av NRK Drama i går

 

NRK Drama har vært i hardt vær en stund. I går kom nok en salve fra deg i Aftenposten. Hva er grunnen til at dette skjer nå?

- Det første var at «Erobreren» ble dårlig mottatt. «Hjem» har heller ikke fått den responsen man håpet på. Og så er det dette med at man skal ta makten fra regissørene og gi den til forfatterne. Det er disse tre tingene som er bakgrunnen.

Det er vel særlig det siste som har provosert regissører og skuespillere?

- Ja. Å si at forfattere skal velge skuespillere, er som å si at elektrikeren også kan gjøre rørleggerjobben. Det er naivt og undervurderer både regissører og skuespillere.

Lager svenskene og danskene bedre TV-drama enn oss? 
I så fall hvorfor?

- Ja, det synes jeg. Jeg tror de er bedre fordi de slipper til folk som er visjonære. Jeg kan ikke tenke meg at han som har laget «Forbrytelsen» er enkel å jobbe med, men jeg har sett på nært hold at NRK ikke fikser sånt. Hvis man stiller krav blir man kalt vanskelig i stedet for å bli lyttet til som skaper. Holdningen er litt sånn: «Det blir så bra som det blir».

Serier som Himmelblå og Lilyhammer har hatt svært høye seertall. Er ikke det et tegn på at det gjøres mye riktig i NRK Drama?

- Lilyhammer ble laget eksternt. Himmelblå var en seersuksess, selv om den ikke var noen kritikersuksess. Men problemet er at «Hjem» skal bli en ny Himmelblå. I stedet for å slippe til noen andre, som kan se framover og lage noe nytt, ser de bakover og prøver å gjenskape sin egen suksess. Da blir det ikke bra.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Jeg vil trekke fram «The Impressionist» av Hari Kunzru. Den handler om å være halvt hvit og halvt brun, og det å prøve å være et helt menneske.

Hjalp den deg til å finne din 
identitet?

- Ja, den har inspirert meg til å ikke lenger si at jeg er halvt pakistansk. Fått meg til å innse at jeg er norsk, og ikke halvt av noe som helst. Det er dette landet som gir meg plikter og fordeler. Det er her jeg lever og alltid kommer til å leve.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det er skikkelig banalt, men jeg blir lykkelig hvis jeg blir sett og får respekt for hvem jeg er og hva jeg står for. At jeg er noe. Når barna er friske og har det bra, er jeg også lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

- Paul Stanley i Kiss.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Tar en fridag og er sammen med samboeren, barna eller kompiser midt på dagen.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Veldig mye, som urettferdighet og rasisme. Jeg har gått i mange demonstrasjonstog. Det neste jeg skal gå i er fakkeltoget på søndag mot ekstremisme.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Barack Obama. Det er vanskelig for en blandingsfyr som meg å finne et miljø hvor jeg er omgitt av likesinnede, og der folk forstår meg uten at jeg trenger å si noe. For meg var det stort at Obama ble president. Ikke fordi han er svart. Ikke fordi han er hvit. Men fordi han er en blanding som meg. Det ville vært fantastisk å prate med ham, selv om han kanskje ikke synes det er like spennende å møte meg.

sturla.hanssen@dagsavisen.no