Sidsel Wold deltar på Fritt Ords seminar. FOTO: NTB SCANPIX

Kvinner og klær i konflikt

Bortsett fra en ekkel episode på Tahrir-plassen har hun aldri opplevd å bli truet eller trakassert i arabiske land.

Sidsel 
Wold (53)

NRK-reporter og tidligere Midtøsten-korrespondent

I dag på verdens pressefrihetsdag deltar hun på Fritt Ords seminar

 

«Kvinnelige journalister under angrep» er temaet for Fritt Ord-møtet der du deltar i dag. Følte du deg ofte truet som Midtøsten-korrespondent?

- Ikke når jeg tok mine forholdsregler. Når du er ute i konfliktområder er det viktig å kle seg fornuftig og kunne de religiøse og kulturelle kodene. Særlig som kvinne. Da kan du unngå mange problemer. Bortsett fra en ekkel episode på Tahrir-plassen har jeg aldri opplevd å bli truet eller trakassert i arabiske land.

Kjenner du kolleger som er blitt det?

- Ja, tilfellet med CBS-reporteren Lara Logan og et par andre som ble seksuelt trakassert på Tahrir-plassen skapte debatt. Jeg aner ikke hvordan de var kledd, og kjenner ikke omstendighetene. Men det må være lov til å si at ved å kle seg konservativt kan man i større grad unngå trøbbel. Men i Norge blir det som i voldtektsdebatten: Det er ikke lov å si at kvinner må passe på hvordan de er kledd. Jeg mener likevel det er viktig i konfliktområder. I Libya så jeg flere kvinnelige journalister som kom kledd i trange jeans og ettersittende T-skjorter. Det er uklokt i et så konservativt samfunn der man knapt ser kvinner i det offentlige rom.

Du kom tilbake fra Midtøsten i fjor etter fire år som korrespondent. Savner du å være i disse konfliktområdene?

- Ja, av og til. Jeg savner adrenalinkicket, spenningen ved å være tett på nyhetsbildet. Men jeg kan ikke sitte og være misfornøyd med å være et annet sted. Nå har jeg fått regulert arbeidstid i NRKs utenriksavdeling. Det er deilig å få fritid igjen.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- «Stolthet og fordom» av Jane Austen. Den har jeg lest flere ganger, og sett alle TV-seriene og filmatiseringene. Jeg bare elsker den boka! Kanskje fordi den ikke har noen politiske intriger, ingen Hamas-folk, ingen bosettere. Den gir et frirom fra det jeg ellers holder på med. 


Hva gjør deg lykkelig?

- Å gå på ski i solskinn. Lange ut i Nordmarka og nyte stillheten.

Hvem var din barndomshelt?

- Nancy Drew, frøken Detektiv. Hun oppklarte mysterier og var ikke skvetten. Jeg vet ikke om hun fungerer som et forbilde lenger. Nå synes jeg Tawakkul Karman, som fikk fredsprisen i fjor, er et forbilde for unge kvinner. Hun er modig og bryter ny mark.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg har så svingende humør. Noen ganger blir jeg så utrolig sint, det er slitsomt både for meg selv og andre. Det er dels fordi jeg er så utålmodig. Og man blir veldig utålmodig av å bo lenge i Midtøsten. Det er mye å irritere seg over der.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da spiser jeg sjokolade. Men det er veldig sjelden. Det er forbudt område.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Jeg er veldig imot bruk av undervektige fotomodeller og photoshopping i reklame. Det skaper urealistiske, ødeleggende kvinneidealer og gjør at unge kvinner føler seg utilstrekkelige, mislykkede og tjukke.

Er det noe du angrer på?

- Ja. At jeg ikke kjøpte leilighet før jeg var 45 år. Da fikk jeg førstegangslån. Det var veldig dumt. Men jeg brukte alltid pengene mine til å reise isteden. I ettertid var det uklokt.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Skuespilleren Svein Tindberg. Jeg så forestillingen «Abrahams barn», han er fantastisk til å fortelle historier fra Bibelen og Koranen. Dette er viktige fortellinger å kjenne til i vår tid, for å forstå mer om både konfliktene og likhetene mellom den muslimske og den kristne verden.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no