- Kult å dømme finalen

Lørdag dømmer du cupfinalen ­mellom LSK Kvinner og Trondheims-Ørn. Hvordan er det å få en slik oppgave?

- Det er utrolig kult. Dette er det kuleste oppdraget på nasjonalt nivå som dommer, og jeg gleder meg masse. Jeg har aldri dømt på et så høyt nivå før. Jeg dømte J19-finalen i fjor, jeg har gått på linja i en turnering i Portugal, og jeg har dømt i Jordan. Men ingenting slår dette.

Hvordan forbereder du deg til kampen?

- Det blir både fysiske og mentale forberedelser. Fysisk handler det om å holde beina i gang og være klar. Psykisk handler det om rammene rundt cupfinalen. En cupfinale er så veldig mye mer enn bare kampen. Det er mer publikum og det er mer oppmerksomhet. Men forberedelsene til kampen blir som vanlig.

Hvorfor ble du fotballdommer?

- Det startet med at venninnen min og jeg trengte deltidsjobber som 15-åringer, og moren hennes meldte oss på kurs. Da jeg dømte en kamp i Asker der jeg bor, kom dommerutvikler Helge Myklebust bort, og mente at jeg burde ta flere kurs. Da følte jeg at jeg dugde til noe, og siden har jeg fortsatt.

Du regnes som en av våre mest lovende dommere. Hva er dine sterke sider med fløyta?

- Jeg er veldig klar i kroppsspråket og jeg er flink til å jobbe i team. Vi er fire dommere under cupfinalen, alle jenter som jeg har jobbet mye sammen med tidligere. Og da særlig klubbvenninnen fra SK Bækkelaget, Cathrine Eide, som er fjerdedommer.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg leser mye, og har lest mange fine bøker. Fra barndommen husker jeg best «En grufull begynnelse», skrevet av Lemony Snicket.

Hva gjør deg lykkelig?

- For min egen del er det å prestere, og føle at man duger til noe. Jeg synes også det et er viktig å prestere sammen med andre, og kunne dele på det.

Hvem var din barndomshelt?

- Pippi Langstrømpe. Hun klare alt hun hadde lyst til. Jeg er ikke like sterk, men jeg ser litt av meg selv i henne, og hun er et forbilde. Jeg har lyst til å være like sterk mentalt og fysisk som henne.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Kanskje at jeg lar følelsene styre meg litt mye noen ganger. Slik at logistikken faller ut. I en diskusjon hvor jeg ikke kan fakta godt nok, blir det fort frustrasjon, og da klarer jeg ikke å se helt logisk på ting.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Jeg liker å gjøre de tingene som gjør meg glad, og jeg tenker ikke på det som å skeie ut. Det dreier seg om å gjøre det jeg har lyst til.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Mobbing. Jeg hadde veldig lyst til å gå i et av fakkeltogene som var nå nylig, men måtte jobbe. Det er veldig viktig å arbeide mot mobbing.

Er det noe du angrer på?

- Jeg skulle ønske jeg turte å gjøre mer av det jeg ville, og ikke bare det jeg burde. Jeg lider nok litt av «flink pike-syndromet», og setter press på meg selv. Men jeg tok et friår etter videregående, og reiste rundt i verden.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- En ekspert i obligasjonsrett kunne vært tingen. Eller mamma. Da vet jeg at jeg ville hatt en støttespiller når panikken kom, og jeg ville hatt en som ville fått meg til å le.