Klar for sommerjobben

Du debuterer som programleder i «Sommeråpent» på Operataket i kveld. Hva betyr programmet for deg?

- Det er vel som for de aller fleste. «Sommeråpent» er noe av det eneste som faktisk er ferskvare som sendes om sommeren. Når vi lager programmet, tenker jeg ikke at det er noe folk sitter nikonsentrert og ser på og ikke gjør noe annet, men at det er noe som surrer og går. Programmet er en slags sommerfest hvor alle er invitert. Jeg håper folk kommer ned på Operataket for å se på. Publikum er med på å lage en hyggelig stemning som vi håper vi klarer å få gjennom skjermen.

Det er ikke en sommerjobb å lede et sommerprogram?

- Er det ikke? Jeg tenker på det som sommerjobben min. Dette er mer en ta-det-som-det-kommer-produksjon enn jeg er vant til å jobbe med. Man får ikke forberedt seg så mye på forhånd, for sendingene blir litt til hver dag. Det er nytt for meg, som er vant til store produksjoner, hvor jeg kan bruke mye tid til å sette meg inn i ting, gjøre research selv, skrive manus, I «Sommeråpent» må man ta ting mer på impuls. Det blir litt dugnad og hele huset i arbeid, fordi folk som er viktige for produksjonen har ferie, og kommer og går. Så må man tilpasse seg litt etter hvem som kan være med, og hva som skjer i nyhetsbildet.

Du skal være programleder i den stilleste uka på året?

- Det skjer ting, skjønner du. Vi har snust oss fram til det. Vi er ikke bare i Oslo, vi har også bussen vår som skal reise gjennom 16 fylker i sommer. Denne uka begynner vi i Sauda, og fortsetter til Hovden, Bø, Kongsberg og Lardal i Vestfolk. Og vi får med oss sommeren i resten av landet også. Vi håper folk opplever at vi lager en sommerfest hvor alle er invitert, og at vi i hvert fall kommer i nærheten av der folk bor.

Så dere har planen klar for første program?

- Ja da, siden vi er i Sauda med bussen vår må vi jo ha med Bjørn Eidsvåg, som er derfra. Han skal synge på sausisk, som det heter. Så kommer Liv Steimoeggen fra Kirkens Nødhjelp, som jobber i Kabul og som er hjemme i Norge på sommerferie, 
og vi skal snakke med en lidenskapelig fugletitter. Utover i uka kommer Åge Aleksandersen, Silja kommer, og Erik Tandberg kommer på dagen 45 år etter månelandingen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- «Lasso rundt fru Luna». Jeg kjøpte Agnar Mykles samlede verker da jeg var 16. Jeg hadde spart lenge.

Hva gjør deg lykkelig?

- God mat og fine folk. Selv om jeg er fæl til å ta på meg på jobb om sommeren, er det viktig for meg å være sammen med familien.

Hvem var din barndomshelt?

- Erik Bye.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg sier litt lett ja når hyggelige folk spør meg om å være med på forskjellige prosjekter.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da later jeg meg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Det er veldig mye.

Er det noe du angrer på?

- Jeg tenker at jeg aldri burde kommet på Facebook. Nå er det for seint.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Alf Prøysen. Det hadde blitt 
hyggelig.

reidar.spigseth@dagsavisen.no