Navn i nyhetene

Klar for den store dagen

Geir Lundestad (68) er direktør ved Nobelinstituttet og i morgen deles Nobels fredspris ut .

Nobels fredspris skal deles ut i morgen, og i dag er fredsprismottakerne på plass. Står dere på hodet om dagen ved Nobelinstituttet?

- Absolutt, det er nå vi har de travleste dagene i hele året.

Hva er dine viktigste oppgaver i forbindelse med disse dagene?

- Jeg overvåker absolutt alt, med et spesielt ansvar for mange ulike ting: alt fra kontakt med pressen og bordplassering på banketten. Hvis folk er fornøyd, tar jeg æren for det, hvis ikke holder jeg en lav profil!

Bordplassering er jo alltid vanskelig, sikkert også på Nobel-banketten?

- Ja, mye vanskeligere enn i andre sammenhenger. Ved andre anledninger er det gitt en protokoll, vi har bare vår egen protokoll. Det er mange hensyn å ta: folk skal treffe folk de ikke ser til vanlig, og man skal blande gjestene som er av forskjellige kategorier.

I år går prisen til Organisasjonen mot kjemiske våpen (OPCW). Dette var en mindre kontroversiell beslutning enn mange tidligere priser. Er det dermed mindre oppstuss og mindre å gjøre enn ellers?

- Det er alltid mye å gjøre med både seremonien, banketten og konserten. Men en organisasjon vekker gjerne litt mindre oppmerksomhet enn en person, mediene elsker det jo når det er en person. Og når det heller ikke er spesielt kontroversielt, virker det jo litt inn på vår arbeidsmengde, ja.

Hva gleder du deg mest til disse dagene?

- Den lille middagen kvelden før utdelingen. Det er en middag med bare Nobelkomiteen med sekretær, som altså er meg, og prisvinner med kone. Dette er den aller beste sjansen vi får til å bli kjent, og det er derfor aller mest givende.

Du har vært i gamet lenge. Hvilken pris var den mest minnerike?

- Alle har vært minnerike, men det er klart at den bråeste overgangen var den første. Fra å være historieprofessor i Tromsø skulle jeg få ansvar for disse store seremoniene. Det første året var det Mikhail Gorbatsjov. Jeg husker at den sovjetiske ambassadøren ringte og ville ha besøk av meg, for han ville forsikre seg om at alt var under kontroll. Jeg sa selvsagt at alt var under kontroll, men det var en stor overdrivelse!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg leser alltid et par bøker, men det er stort sett faglitteratur. Kanskje «Den siste rettferdige» av André Schwarz-Bart. Den leste jeg da jeg var 12-14 år, og det gjorde veldig inntrykk.

Hva gjør deg lykkelig?

- En fjelltopp i Lofoten gjør meg veldig lykkelig. Samvær med familien, seier for et av de nordnorske fotballagene.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg var i USA i 1962 og 1963 som utvekslingsstudent, og fikk høre J.F. Kennedy tale på plenen ved Det hvite hus. Han var en stor helt i min ungdom.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg kan bli veldig engasjert, og da er det enkelte som oppfatter det som arroganse. Jeg lurer på hvordan jeg skal skille de tingene.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Der kan jeg gi et originalt svar: Jeg har faktisk stått fast i heisen med en nobelprisvinner, i 2000 da Sør-Koreas Kim Dae-jung var her. Vi sto fast i 20 minutter, jeg, hans kone og en sikkerhetsagent. Vi hadde hatt problemer med heisen før, så vi hadde leid inn en heismontør. Men sørkoreanerne trodde selvsagt det var sabotasje fra nordkoreanerne. Men det hele forløp greit!

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen