Navn i nyhetene

Klanssjef på bortetur

Anders Krystad er blitt 62 og har flyttet til Vietnam. Og så har han skrevet tegneseriebok. Om Vålerenga.

Hvem: Anders Krystad (62)

Hva: Tidligere både daglig leder i Vålerenga Fotball og i VIF-klanen. Nå jobber han med breddefotball i Vietnam.

Hvorfor: Har skrevet tegneserieboka «Vi vil alltid værra her» om Vålerengas historie, som kommer ut i disse dager.

Hei! Hva gjør du i Vietnam?

– Før Fifa-kongressen i 1998 jobba Norge for at Lennart Johansson skulle bli ny Fifa-president. Så sa Norge til Vietnam: «Stem Johansson, så skal dere få barnetrenerkurs, og hjelp til å bygge breddefotball». Jeg jobba i Fotballforbundet, og fikk beskjed om å dra ned og fikse det. Nå har jeg bygd hus og meldt flytting.

Du har blitt vietnameser?

– Det er ikke så lett å bare bli det. Men jeg liker meg godt her. Det er en kollektiv kultur.

Passende for en supporter?

– Det som er morsomt er at det er forbudt å organisere supportervirksomhet her! Det mangler litt på noen opplagte rettigheter. Det er jo en ettpartistat.

Men så har du laget tegneserie?

– Jeg har laget en tegneseriebok. Om fotballklubben og bydelen Vålerenga. Kort fortalt er det om to unger som blir låst inne på stadion en natt. Der finner dem sjela til Vålerenga.

Og ... gamle historier?

– Ja, jeg har prøvd å ikke ta med de alle har hørt før, da. Den om «ta med en med sennep til meg», liksom. Men kvitteringene er på pølsepapir.

Pølsepapir, ja. Det er gøy. Hvor seriøs burde Vålerenga være?

– Mytene er en del av klubben og historia og imaget vårt. Jeg har ikke lyst til at alt skal være strømlinjeformet. Samtidig er det jo greit at noen folk med litt kvalifikasjoner styrer ting i klubben også.

Vålerenga skal ikke være for pen!

– Nei, det skal være litt rufsete.

Du var med å starte opp Klanen. Hvorfor gjorde dere det?

– Klubben hadde et dårlig rykte, vi måtte ta tak og lage supporterklubb. En ordentlig en, ikke bare med kakelotteri og sånt. Vi ville stå for noe. Organisere turer og miljøet.

Så tok dere et oppgjør med rasisme rundt klubben. Hvordan var det?

– Allerede fra stiftelsen var rasisme og nazisme tema. Men to år etter var det en fyr i Bergen som ble filma med «Hvit makt»-skjorte. Da hadde vi en konkret situasjon vi kunne ta tak i. Så da lagde vi et stort medlemsmøte, og vedtok forbud mot rasistiske ytringer. Da fikk vi sju tusen medlemmer på fjorten dager. Det var tydelig at mange hadde venta på en avklaring.

Og dermed var Klanen offisielt mot rasisme. Seinere har det blitt en «lov» at supportere ikke skal mene noe?

– Jeg tror kanskje det er feil, da. Jeg synes man skal være mye tydeligere. Men jeg sitter ikke i det styret lenger.

Hvis du fikk fjerna én sang fra tribunen, hvilken velger du?

– Haha, jeg er tilhenger av å ha det høyt under taket. På Bislett skreiv klubben i programmet at de ville ha slutt på at vi ropte «Ja, for faen!». Det er den sikreste måten å sørge for at vi fortsetter å rope det.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde flere. Særlig de polfarera. Jeg leste om Nansen og Amundsen. Det var jævlig spennende. Og så sporten, Torgeir Brandtzæg og Bjørn Wirkola, det var stort.

Haha, du er norsk, ass!

– Vi nordmenn liker litt sånn slit og snørr og strabasiøs ferd på ski over Grønland.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Ai ... overvekt. Haha. Jeg spiser for mye god mat og drikker for mye øl. Og så har jeg nok litt kort lunte noen ganger. Du kommer ikke innmari langt her nede med å bli forbanna i møter.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mye. Jeg synes det er helt håpløst at Frp kan ha så stor oppslutning som de har. Med Sylvi og Carl I. Hagen ... unnskyld meg, men det er ganske triste greier altså. Så er det jo mye annet og. Alt skal privatiseres, barnevern og barnehager. Jeg fatter ikke at folk synes det er greit at skattepenga våre går til eierne av sånne velferdsprofitører. Og så synes jeg rasismen er et problem. Med den hysteriske holdninga til islam. Ja, det er ikke sånn at jeg liker islam. Jeg liker ingen religioner, jeg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Anette Sagen og Frode Øverli. Anette fordi hu ble en utrolig viktig eksponent for at jentene skulle opp og fram i hoppsporten. Frode på grunn av humoren og kjærligheten til fotball. Og pøb.

Mer fra Dagsavisen