Kent 
Sundberg. FOTO: ELISABETH HELGELAND WOLD

- Kjør forsiktig på glattføre!

Kent 
Sundberg (29) er musiker i gruppa 
Donkeyboy og måtte på legevakten etter trafikkulykke. Spiller på Rockefeller i Oslo 5. desember.

Hvordan går det etter bilulykken dere nylig var involvert i?

- Jo, det går bra nå. Det var crewet og to av medlemmene i bandet som satt i ulykkesbilen. Vi andre kom etter i en annen bil. Han ene fikk hjernerystelse og vondt i nakken, men det går heldigvis bra nå. Vi hadde flaks! Så man må alltid kjøre forsiktig når det er glatt og si fra til sjåføren om å ta det med ro.

Hvordan begynte dere med musikk?

- Det begynte med at mamma sendte oss på trekkspillkurs, bestefaren vår spilte nemlig trekkspill, og hun ville at også Cato (broren og frontfiguren i Donkeyboy, jou. anm.) og jeg skulle det. I begynnelsen var jeg for liten, så det ble til at jeg så på Cato som spilte. Etter hvert ble Cato introdusert for gitaren av Øivind Haga, og da begynte jeg også - jeg var vel 13 år. Det ble mer og mer musikk etter hvert, med keyboard og så data.

Hva er det beste ved å være medlem av Donkeyboy?

- Det beste er å lage musikk og spesielt det å få en låt ferdig. Det er nesten som å få en unge - masse jobb bak hver låt, og så er det så deilig å få noe ferdig. Det å ha en hobby som jobb er jo topp også. Vi er jo egentlig elektrikere tre av oss; Cato, Thomas og jeg.

Hva er den store drømmen nå?

- Nå gjør vi klar en andre singel som vi slipper neste år. Vi håper å få til en bra låt til sommeren og skal være mye i studio framover. Det jeg kan si, er at den låten blir nok den vi er mest fornøyd med av alt vi har gjort hittil.

Din største musikkopplevelse?

- Det må ha vært da «Ambitions» kom på førsteplass. Alt gikk så fort, vi kom fra «ikke noe» og gikk rett opp. Å varme opp for a-ha var også stort. På O2 Arena i London - det var helt rått!

Er det lett «å ta av» når man har suksess som dere?

- Noen tar av helt og andre ikke. Vi forandrer oss ikke i det hele tatt, tror jeg. Pappa og mamma har alltid støttet oss og hjelper oss. Og bestemor bidro økonomisk da vi startet opp. (Kent og Cato Sundberg er kjent i hjembyen Drammen for å være greie og jordnære - en gang noen småjenter ringte på hjemme hos dem og spurte «er Donkeyboy hjemme?», fikk de komme inn og se på studioet og sceneklærne. Det var pappa Sundberg som viste dem rundt siden Donkeyboy ikke var hjemme - journ. anm.)

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg har ikke lest så mye, men Tolkiens «Hobbiten» var fin.

Hva gjør deg lykkelig?

- Musikken - å få til en bra låt og å høre en bra. Bare å ha det fint, liksom.

Hvem er din barndomshelt?

- Angus Yong i AC/DC - han var den råeste gitaristen!

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Ja, hva er det, tro? At jeg bruker for mye tid - jeg er perfeksjonist og holder for lenge på med en låt. Broder‘n er litt sånn, han òg.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da blir jeg vel for full, da.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot/for?

- Mange ting jeg kunne gått i tog mot. Men jeg reiser ikke langt, så hvis det er i Drammen, så ...

Er det noe du angrer på?

- Ja, masse, men det vil jeg ikke si i avisen, for å si det sånn.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Heismontøren, så han kunne startet den igjen.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no