Navn i nyhetene

Kastet mat for 17.000

I ett år har Luca Kleve-Ruud og familien dokumentert alt de har kastet av mat. Resultatet er nedslående.

Hvem: Luca Kleve-Ruud (42)

Hva: Fotograf.

Hvorfor: Har laget fotoprosjektet, «Vårt daglige svinn» om familiens matsvinn, som åpner i Fotografiens Hus 3. september.

I ett år har du dokumentet alt familien har kastet av mat. Hvordan kom du på dette?

– Det var egentlig enkelt og lett forklarlig. Jeg var i kjøleskapet og hentet mat, og da jeg gravde meg fram blant matvarer fant jeg en laks helt bakerst, som hadde gått ut på dato. Da jeg åpnet en stinket det fordervelse. Det irriterte meg at jeg måtte kaste Salma-laksen til 200 kroner, og det var da ideen begynte å surre oppi hodet. Etter noen dager tenkte at jeg måtte finne ut hvor mye vi kastet. Jeg trodde egentlig at vi ikke kastet noen ting, men vi var visst ikke så flinke likevel. Jeg har tidligere gjort et prosjekt for Dagsavisen, hvor jeg skulle leve som en «friganer» i en måneds tid. Det vil si leve av det jeg fant, og benytte meg av det andre kastet. Det endte med at jeg fylte opp leiligheten med alt mulig rart, og fant så mye mat at jeg endte opp med å måtte kaste mye. Det viser hele galskapen.

Hva har du funnet ut etter ett år?

– At vi er mye dårligere enn jeg trodde. Vi kaster en av fem bæreposer med mat. På ett år har jeg regnet meg fram til at vi har kastet mat for 17.000 kroner. Dette er penger vi kunne brukt på helt andre, og mer morsomme ting. I tillegg kommer miljøavtrykket dette setter.

Hva slags matvarer er det lettest å kaste?

– Det som vi kastet mest av var ferskvarer som brød, og frukt og grønnsaker. Varer vi ofte kjøper mye av, og som også blir lagret feil. Vi lærte at vi må bli flinkere til å planlegge innkjøpene, og bli flinkere til å håndtere dem. Å ha et bugnende fat med frukt stående fremme på benken for at det skal ta seg pent ut, fører bare til matsvinn.

Ser et bilde fra utstillingen av en hel kylling. Hvordan greide dere å glemme den i kjøleskapet?

– Det lurer jeg også på. Det var sånn at vi vel hadde tenkt å ha kylling til middag en dag, og kjøpte inn. Så var det ballett for en av ungene den dagen vi hadde tenkt å lage den. Og neste dag var det en av oss som måtte jobbe på kveldstid, så da røyk den middagen også. Og sånn fortsatte det. Og da vi endelig hadde tid til å steke kyllingen, hadde den gått ut på dato, og vi kjente fordervelsen slå mot oss da vi tok den ut. Livet tar hele tida nye vendinger, og man glemmer hva man har i kjøleskapet. Jeg er vokst opp på Sunnmøre, som sønn av en dyrlege, og har sett hvor mye arbeid bøndene legger ned for å gi oss mat på bordet. Derfor virker det utakknemlig å kaste mat i søpla. Jeg er født i Italia, og der skal alt bugne på bordet. I verden kastes det 1,3 milliarder tonn mat hvert år. Nok til å brødfø de fattige.

Hva har dere lært av dette året?

– Vi har lært at vi som familie må ta oss sammen, og bli mer strukturerte. Det som blir til overs kan brukes i nye retter dagen etterpå, eller til lunsj.

Så dere har blitt mer bevisste?

– Nå starter del to av prosjektet, hvor vi skal ta tallene fra hver matgruppe og hver enkelt matvare, og finne ut hvordan vi skal få ned matsvinnet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser mye, men bare ikke skjønnlitteratur. Det går i faktabøker der jeg kan lære noe – enten byggtekniske bøker (har renovert hele huset mitt), hagebøker, fiske, jordbruk, bøker om land, etc.

Hva gjør deg lykkelig?

– Må bli noe sånt som å tusle rundt i grønnsakshagen med barna, og se på det som spirer og gror. Eller sitte ved et fjellvann på Sunnmøre, og fiske. Jeg liker å ha det stille og rolig.

Hvem var din barndomshelt?

– Det første jeg husker var en japansk tegnefilm fra 70-tallet om en gutt som het Sentai. Han reiste rundt i verden og fisket.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er lite flink til å si nei og får for mye å avslutte. Men jeg fullfører alltid alt jeg starter på uansett…..og det er en forbannelse.

Kanskje like greit at vi avslutter intervjuet nå da?

– Hehe. Jeg skal vel greie de siste spørsmålene også.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke ut så ofte, Jeg er en rolig fyr, og har sluttet å fly på byen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Problemet er at jeg aldri ville gått i tog, fordi jeg ikke liker menneskemengder. Men alt som har med rettferdighet å gjøre, er noe jeg støtter.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer omtrent månedlig på at jeg setter i gang store prosjekter. nettopp på grunn av at jeg ikke kan si nei. Angeren varer helt til jeg ser det ferdige prosjektet og er fornøyd.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– I motsetning til de fleste andre ville jeg vært helt alene, og bare nye friheten og stillheten.

Mer fra Dagsavisen