Navn i nyhetene

– Kan like så godt henge opp et «Kun hvite mennesker her»-skilt

Mira Craig irriterer seg over at frisører ikke «kan» afrohår, og mener det er diskriminerende at de med afrohår blir avvist i døra.

Saken ble først omtalt hos NRK.

Hvem: Mira Craig (37).

Hva: Artist.

Hvorfor: Har starta underskriftskampanje for å gjøre afrohår obligatorisk for frisørutdannede.

Hei, Mira! Hvorfor er det viktig at alle frisører kan klippe afrohår?

– En frisørsalong skal kunne tilby tjeneste sine til alle kunder som kommer innom. Hvis en frisør ikke ser på håret til en mørkhudet person, men bare sier «vi klipper ikke ditt hår her», er det uten tvil diskriminering. Da kan man likeså godt henge opp et «Kun hvite mennesker her»- skilt utenfor.

Hva må til for å skape endring nå, da?

– Læreplanen må forandres, den er for vag. Elevene skal ha kunnskap om «flere ulike hårtyper». Formuleringen burde være alle. Jeg har snakket med studenter som ikke lærer om sin egen hårtype på skolen.

Så frisører sender vekk mennesker med afro?

– Ja! Faren til en venninne skulle klippe seg. Hun har afrohår, men gikk ikke engang inn i salongen. Da kommer en dame løpende ut og sier «vi klipper ikke ditt hår her». Det er flere titalls folk som sier de kommer inn og blir snudd i døra, eller får beskjed om at de ikke har produkter til håret deres, enda hele sjappa er full av dem. De prøver ikke engang, fordi de mangler kunnskap. Og det er de nødt til å lære seg.

Hvordan starta engasjementet ditt?

– Det var i januar en gang. Det bare slo meg plutselig: dette snakket vi om for tjue år siden, men ingenting har skjedd. Ingenting! Jeg har jo ikke afrohår selv, men pappa har det, og jeg har oppvokst med alle typer mennesker fra masse forskjellige kulturer. Dette handler om folks identitet og selvfølelse. Det er sårende og flaut å få beskjed om at vi «klipper ikke sånne som deg».

Jeg ser jo at noen latterliggjør engasjementet?

– Etter denne saken har kommet ut er det utallige nordmenn som skal legge seg opp i ordet rasisme. De forstår ikke at det er et problem, for det er ikke et problem for dem. Det er nesten komisk å lese. Da tenker jeg: Vel, da har du nok ikke brun hud, da.

Er det vanskelig å påpeke forskjeller i 2020, uten å bli stempla som et offer?

– Vel, jeg er jo ikke offeret her. Men vi kan ikke møte opp i «Black Lives Matter»-demonstrasjon, men ikke peke på hverdags-diskrimineringen. Hvis ikke de greier å se den moralske siden av dette, bør de se hvor mye de kan tjene på et marked som er etterspurt av en svær del av befolkningen vår.

Hva med deg, da, opplever du rasisme og diskriminering?

– Jeg har sett mye av det opp gjennom årene – vært med mennesker som møter rasisme. Mange skjønner ikke at jeg er halvt svart engang. Jeg er såpass lys i huden at mange påpeker det: Hvorfor sier du noe om dette? Da må jeg nesten le. Dette handler om likestilling, ikke at jeg er halvt sort og halvt hvit.

Litt brå overgang her, men: Faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har jo lest flere bøker som har gjort inntrykk. Men kanskje «All you need to know about the music business» av Donald S. Passman. Den leste jeg da jeg var 15 år, og lærte meg mye nyttig som jeg trengte på den tida.

Hva gjør deg lykkelig?

– Mat! Haha. Sol, blå himmel, sønnen min. Og å jobbe med det jeg synes er spennende.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Faller av dietten min. Da tar jeg helt av, spiser alt mulig dritt og går opp fem kilo på en uke. Søren, altså.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Black lives matter! Selv om jeg vrikka ankelen og lå med foten høyt den dagen. Men ja, jeg er opptatt av menneskerettigheter og likeverd.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg jobber mest med kropp og selvbilde.

Holder du på med noe annet spennende om dagen?

Ja, jeg har jo et dobbeltalbum som er ute nå, med 17 låter! «O2» heter det. Og så driver jeg jo mitt eget klesmerke, så det er veldig gøy.

Men du, et fjollete spørsmål helt på tampen. Det var du som tryna sånn på scenen?

Jada, det var meg! Folk glemmer ikke det. Jeg har gjort mange vellykka stagedives opp gjennom tidene, men det vil visst ingen snakke om. Hehe.

Mer fra Dagsavisen