Kald front, varme klemmer

Tone Tellevik Dahl (Ap) om kjefting, Milan Kundera og gode, varme klemmer.

 

Hvem: Tone Tellevik Dahl (48)

Hva: Byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo.

Hvorfor: Denne uka har hun forlenget avtalen med det kommersielle selskapet Unicare, for drift av Manglerudhjemmet. Det har skapt trøbbel i forholdet til både Fagforbundet og Rødt.

Hei, hva skjer med Manglerudhjemmet, egentlig?

– Bystyret har vedtatt at hjemmet er såkalt utgående kapasitet. Det betyr at det må stenge om få år. Så for å skape ro og forutsigbarhet for beboerne lar vi Unicare drifte ut perioden.

Hvor skal pasientene da?

– Vi bygger en demenslandsby på Lille Tøyen. Og beboerne på Manglerudhjemmet har demens, nesten hundre prosent. Det er en sårbar gruppe som er vare for forandring, så vi lar kontrakten løpe ut makstiden. Så får pasientene reservert plass på Dronning Ingrids Hage.

Skulle ikke dere gjenreise offentlig sektor, da?

– Kommersialiseringen av offentlige tjenester stoppet med oss. Vi lyser ikke ut nye anbud, men denne kontrakten får gå ut makstiden sin.

Men dere kunne stoppa den?

– På Uranienborg overtar vi driften kommunalt. Og Ammerudlunden skal vi lyse ut til ideelle aktører. Men siden det skal totalrenoveres om veldig kort tid, tenker vi at ingen endring er best nå.

Fagforbundet ble sure.

– Ja, og det kan jeg forstå. Men jeg må også tenke på beboerne. Både de og de pårørende er svært fornøyd med tilbudet.

Og Rødt. De leste om det i avisa!

– Vi har en byrådserklæring og vi har en avtale med Rødt som vi jobber ut fra hver eneste dag. Og vi mener vi handler i tråd med det vi avtalte på Østmarkssætra.

Det står i avtalen at dere skal «konsultere partiet Rødt før viktige saker fremmes av byrådet på områder som er omtalt i denne avtalen»?

– Diskusjonen med Rødt får vi ta med Rødt.

Greit, greit. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Som ung var jeg veldig glad i bøkene til Milan Kundera. «Udødeligheten» er kanskje den jeg satte mest pris på. Kundera bodde i Frankrike, og der studerte jeg. Så jeg hadde lest han før den filmen om «Tilværelsens uutholdelige letthet» kom.

Leste Kundera før han ble kul, liksom?

– Ja, faktisk!

Hva gjør deg lykkelig?

– Gode, varme klemmer.

Du veit hvem andre som sier det? Olaf, han snømannen i Frost.

– Haha, jøss. Da smelter han?

Ja, det er liksom ironien.

– Ja ja, men jeg er ingen snømann og blir veldig glad for varme klemmer.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Kanskje at jeg av og til lar meg hisse opp av ting som har veldig liten betydning.

Tenker du da på Søgnen, Unicare eller Rødt?

– Haha. Nei, av og til kan det handle om at ... det eneste jeg blir tilbudt er et smørbrød med røykelaks. Og så hater jeg røykelaks, og så blir jeg litt irritert på det.

Oj. Er du sånn monster-sjef, som kjefter på folk som gir deg brødskive med noe du ikke likte?

– Nei, nei. Jeg sier ingenting høyt. Men jeg blir litt irritert inni meg. Og det er litt bortkastet energi.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det siste var kampen for selvbestemt abort da reservasjonssaken gikk. Så, rettigheter vi allerede har kjempet fram går jeg gjerne i demonstrasjonstog for å bevare. Jeg gikk i tog for EU også.

Gjorde du?

– Jeg var radikal, vet du. Det er radikalt å si ja. Er det ikke det?

Det er litt sprøtt, i 2018.

– Jeg går ikke rundt med pins altså, og er veldig avslappet i forhold til det. Men viktigheten av å samarbeide på tvers av nasjoner, det tror jeg dagens urolige verden viser viktigheten av.

Du mener vi små landa skaper utrygghet, mens de store skaper fred?

– De store må også samarbeide. Man kriger vel ikke med vennene sine?

Apropos EU, er det noe du angrer på?

– Jeg prøver mest å konsentrere meg om å lære av feilene mine.

Ikke engang at du ikke ringte Rødt for et par måneder sida og spurte «Du, vi forlenger med Unicare, vi. Er det OK?»

– Ha. Denne diskusjonen skal jeg ha med Rødt.