Navn i nyhetene

Jørn sørger for at du er rik

Leder i Fellesforbundet Jørn Eggum er klar: I år skal alle få høyere lønn.

Hvem: Jørn Eggum (47)

Hva: Leder i Fellesforbundet.

Hvorfor: Leder an i årets lønnsoppgjør, som starter 10. mars.

Hva kan vanlige arbeidsfolk forvente seg fra lønnsoppgjøret?

– Siden 2016 har vi hatt som krav at vi skal sikre kjøpekraften, altså at ingen skal ha lønnsnedgang. Det vi krever i år er at kjøpekraften økes, altså at alle skal gå opp i lønn.

Din motpart, Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, krever på sin side et «ekstremt nøkternt» oppgjør, fordi industrien tapte konkurransekraft mot utlandet i fjor.

– Svaret til Stein er feil av mange årsaker. Man fikk ikke svekket konkurransekraften i fjor. Kronekursen svekket seg så mye at norsk industri fikk økt konkurransekraft. Men det er mange forskjellige bransjer innen industrien, og Stein har rett i at det ikke er gull og grønne skoger innen alle bransjer. Samtidig underkommuniserer han at de store sysselsettingsmotorene, som har vært litt smalhans de siste årene, nå har fulle ordrebøker. 2019 gikk veldig godt. Når jeg vet at det er gode tider er det ingenting som tilsier at dette ikke skal bli arbeidstakernes år.

LES OGSÅ: Hvordan er ståa i norsk økonomi? Best å spørre sjefen i Teknisk Beregningsutvalg.

Hvordan er egentlig tonen mellom deg og Lier-Hansen i forhandlinger?

– Vi er profesjonelle begge to. Stein er født i et møblert hjem, og han har god oppdragelse, så det går stort sett greit. Han er verken uredelig eller uetterrettelig når det kommer til bruk av fakta. Det er jo interessemotsetninger her, så enkelt er det, men det er ikke noe vondt blod mellom oss.

For folk som ikke følger så nøye med – hvorfor er det så viktig at du og Stein Lier-Hansen forhandler om industrioverenskomsten først?

– Norge lever av bytteforholdet vi har med utlandet. Hvis vi ikke klarer å enes om en lønnspolitikk som gjør at industrien bevarer konkurransekraften mot utlandet kan bedrifter gå dukken som følge av skyhøye lønnskostnader. Det ville vært en katastrofe for Norge. Den andre grunnen er at hvis vi skal ta ansvar i industrien kan ikke våre medlemmer se at skjermede sektorer eller administrasjon stikker av med de høyeste lønningene. Vi lever med de samme utgiftene. Så frontfaget er grunnen til at vi har høy velferd og så små forskjeller.

LES OGSÅ: Her er datoene du må merke deg i lønnsoppgjøret

I fjor holdt ikke de ansatte i stat og kommune seg til ramma og fikk vesentlig høyere lønnsvekst enn industriarbeiderne. Hva betyr det for oppgjøret dere skal inn i nå?

– Vi må først få årsaken til at staten ikke har vært lojale til rammen. Regjeringen har med viten og vilje latt dette skje på sin vakt. Noen prøver å forklare dette med at forsvaret har hatt noen store øvelser, og fordi man prøvde å redde denne fregatten som gikk på en stein utenfor der jeg bor. Det har jeg liten tro på at er hovedårsaken. Hvis det er sånn at lederne i staten har fordelt dette seg imellom må vi komme tilbake til det. Når det gjelder kommunene så er det en del av frontfagsmodellen at vi aksepterer det hvis enkelte grupper som har blitt hengende etter premieres utover ramma. Men det er stor misnøye nå over at staten og kommunen har stukket fra. Jeg vil rette en kritikk, men også en oppfordring til LO og NHO om å rydde opp i dette. Vi må uansett basere oppgjøret på sunn fornuft og realistiske regnestykker.

På NRK forklarer Harald Eia jo at det er lønnsdannelsen, ikke olja, som gjør at vi nordmenn er så rike. Opplever du at flere har fått forståelse for det?

– Jeg opplever i hvert fall at etter oljeprisfallet i 2014 er det ikke bare Fellesforbundet og Norsk Industri som snakker om industrien. Alle politiske partier har fått en forståelse for at det er noe vi er avhengige av. Om Eia har bidratt til det eller ikke vet jeg ikke. En ting som kunne vært bedre fortalt er at en del yrkesgrupper, for eksempel butikkmedarbeidere i andre land må ha flere jobber for å få det til å gå rundt. Men i Norge sier vi at alle skal ha et lønnsnivå om lag på linje med industrien. De som har en vanskelig jobb med å forhandle lønn på egne vegne får også hjelp av frontfaget.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Når jeg sitter midt oppi noe kan jeg bli for opptatt og konsentrert, og for lite til stede på andre områder.

Forrige gang du var i denne spalta svarte du at du var for dårlig til å si nei. Men det har du kanskje lært deg etter fem år som leder av Fellesforbundet?

– Ja, jeg ønsker nok helst å gjøre det folk forventer, og er ikke så flink til å si nei. Det handler nok litt om min karakter.

Du får være flink til å si nei når oppgjøret starter.

– Ja, da blir det nok lenge til jeg sier ja.

Mer fra Dagsavisen