Torgeir Waldemar. FOTO: ARNE OVE BERGO

Jobber på julaften

Torgeir Waldemar (40) er musiker og artist. Norske kritikere kåret hans debut til det åttende beste albumet i 2014.

 

Gratulerer med åttendeplass på kritikertoppen. Hvordan vil du beskrive musikken din?

- Jeg vet ikke helt om det er opp til meg å gjøre det. Det er lytteren som bør gjøre seg opp en mening der, eller så risikerer jeg å lukke for andres muligheter til å oppleve musikken på deres premisser. Det vil begrense opplevelsen på et vis.

Hva liker du best, gjøre konserter eller jobbe i studio? Hvor ligger forskjellen?

- Det er jo to helt forskjellige ting. Jeg ville at skiva skulle spilles inn mest mulig live - og det ble den. På et tidspunkt var tanken å spille inn foran et publikum, men det ble for komplisert logistikkmessig. Men jeg er veldig fascinert av den tanken med å minske avstanden på en måte. Man jobber på et helt annet detaljnivå i studio enn på scenen, hvor alt handler om kommunikasjon med publikum og man er ikke så opptatt av at alt skal være feilfritt. I en studiosammenheng har man jo dessuten flere sjanser.

Du har brukt lang tid på debutalbumet ditt. Musikken er litt «nedpå» og du spiller inn plate nesten live i studio. Er du en tålmodig mann?

- Ja, det vil jeg si at jeg er. Jeg er tålmodig i forhold til når jeg ser at dette er en prosess som tar tid, då får det ta den tida det trenger. Jeg er derimot ikke tålmodig når det kommer til andres latskap.

Hva er jul for deg og er det noe som må med for at feiringen skal bli vellykket?

- Jeg har vært vant til å jobbe på julaften. Jeg vil at jula skal handle om noe mer enn bare meg.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Det er ikke så lett å svare på. Jeg er ikke noen stor lesehest, men jeg husker at jeg leste «Roser i et sprukkent krus» av Bjørg Vik da jeg var sånn 25. Det var første gangen litteratur som format traff meg sterkere enn musikk og sterkere enn film.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det kan jo være veldig mye rart. Men jeg er sjelden lykkelig. Lykkelig som prosjektet er ekstremt overvurdert.

Alle kan ikke alltid smile?

- De lurer ikke meg.

Hvem var din barndomshelt?

- Tja, si det. Jeg spilte jo fiolin, så Arve Tellefsen, han er en stor mann med enorm status.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Det er vel min selvdestruktivitet.

Å?

- Det vil jeg ikke at du skal vite.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Jeg synes demonstrasjonstog er en veldig sånn ting man gjorde på 80-tallet. Det finnes mange andre måter å markere på.

Er det noe du angrer på?

- Nei, jeg prøver heller å bruke de tinga til å bli bedre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- De ville vært min bestefar som het Waldemar og som jeg har en mistanke at jeg ligner ganske mye på. Han døde da jeg var fire, så vi rakk ikke å bli så godt kjent. Han kunne jeg tenke meg å ha en samtale med.